Betty

7. april 2014  Ι  Folk og fe

Betty Nilsen er 24 år og har bodd på Svartlamon siden 2008. Først bodde hun i Biskop Darres gate, men de siste tre årene har hun bodd i Strandveien 27b. For ett år siden flyttet Trond Wiger inn sammen med henne.

Etter å ha lurt litt på hva hun skulle gjøre med livet sitt, bestemte hun seg i fjor for å studere drama og teater på Dragvoll. Nå for tiden holder hun på å avslutte første år av dette studiet, og siste eksamen er å sette opp et teaterstykke. Planen er å søke seg inn på en bachelor i samme fag, med et årsstudium i mangfold og kjønn.

Betty er meget glad i Svartlamon og svært glad for å bo her. «Før jeg begynte å studere lurte jeg veldig på hva jeg skulle gjøre, hva jeg skulle bli. Nå har jeg det veldig fint med de valgene jeg har gjort. Det er en berikelse å bo her, jeg føler at jeg kan gjøre hva jeg vil, kan bli hva jeg vil. Samfunnet her nede er så åpent for meg og jeg er så åpent for det, og dette er en styrke, noe som kan hjelpe meg. Det er fint å ha folk som stiller opp, fint å føle at man har Svartlamon i ryggen. Dette er noe det er godt å tenke på når man er litt sliten av det hele», sier Betty.

Ellers synger Betty, både i Svartlamon damekor og i et svartlamoband som heter Klara. I tillegg jobber hun på Ramp, lokalpuben.

Betty bidrar mye til lokalsamfunnet på Svartlamon. For tiden er hun medlem av FlyKo, og tidligere har hun jobbet en del med Gratisbutikken og med å lage og dele ut internavisa Blant blomster & vrak, for å nevne noe. Selv sier hun at hennes viktigste bidrag er å være en god venn og en god nabo, hun passer hunder og unger og stiller opp for folk. Hun tar også gjerne en runde og plukker søppel og denslags, steller istand små spontandugnader for å få det til å se fint og hyggelig ut. Betty synes hun har funnet sin rolle på Svartlamon, hun er blitt litt initiativtaker og hun gjør ting fordi det er gøy og faller henne naturlig.

Det er viktig at nye beboere tar initiativ og involverer seg i arbeidet her nede, sier hun. Kanskje de som har bodd her lenge føler seg litt ferdige med alle verv og arbeidsgrupper. Uansett er det viktig med utskiftning, at det kommer inn nytt blod så ikke alt stivner og forblir sånn som det alltid har vært.

«Jeg går rundt og er glad i folk hele tida, føler så mye kjærlighet for området jeg bor i», avslutter Betty.

 

Betty hjemme i sofaen sin, sammen med en hund hun passer i noen dager
Betty hjemme i sofaen sin, sammen med en hund hun passer i noen dager