Appell på markeringen utenfor Rådhuset torsdag 11.12.14

11. desember 2014  Ι  Byøkologi  Ι  Nyheter

Appellen ble holdt av  av Ida Torsdatter Kristensen, på vegne av Svartlamon beboerforening, og gjengis her i sin helhet:

«Svartlamon er med på å gjør Trondheim spennende i et europeisk perspektiv. En utvanning eller nedleggelse av både UFFA og Svartlamon vil vær med på å gjør byen fattigere.

Svartlamon beboerforening synes det er respektløst av Høyre å sette boligpolitikken på Svartlamon opp i mot mangelen på andre kommunale boliger, og er det et oppussingsprosjekt i egen regi dere er ute etter, har dere mer enn nok å ta av andre steder. Vi synes det bli for dumt å gang på gang prøve å trumfe nedleggelse, når vi i dag er i ferd med å lage en evalueringsrapport dere sjøl har etterlyst, hvor vi vil synliggjøre hvordan Svartlamon har vært et suksessfullt prosjekt.

Etter lang tid med okkupasjon og det man kan kalle kontroversielle forhandlingsmetoder ble bydelen Svartlamon redda fra riving av bystyret I 1997. Med dannelsen av Svartlamon boligstiftelse å senere kultur og næringsstiftelsen har vi skapt massevis av arbeidsplasser, men og videreført en tradisjon om å ”gjørra det sjøl” – enten det handler om å restaurer huset sitt, eller nabon sitt hus, arrangere festival eller lage grønnsakåker med det eneste formålet slang. Svartlamon er et beboerstyrt lokaldemokrati i praksis på godt å vondt. På Svartlamon syns vi det er viktigere å investere i en god peisovn som varmer opp hele leiligheta, isteden for å bygg lekre bad med flis. På Svartlamon vet du navnet på alle dine 200 naboer, sannsynligvis navnet på nesten like mang katta, og i løpet av en stund på svartlamon har du mest sannsynlig drukket kaffe med alle sammen.

En liten historie fra et barns perspektiv i saken om svartlamon:

Da jeg kom hjem i går kveld møtte jeg et par naboer i bakgården.

En gutt på ti kommer gående og sier: Du, æ hørt at de e en politiker som hete merete, som, som.. Den andre naboen tilføyer: Som vil kast oss ut? Gutten: ja!

Dama: Ja, dæm prøve sæ på det innimellom. Hvis dæm gjør det så okkupere vi. Gutten tilføyer: Ja, åsså kaste vi bamsa på dæm.

De bor plænti unger på Svartlamon, å flere blir det. Ungene på Svartlamon demonstrerer i gatene med paroler som sier ”Aill e fin!” og kan spring inn til hvilken som helst nabo å få plaster om de faller på grusen. Ungene på svartlamon har en hærskare av tanter å onkler, som utgjør et positivt levende bevis på landsbyeffekten, og foreldre på svartlamon kan føle seg trygge på at barna deres bli godt tatt vare på av alle andre beboere. Disse barna har lyst til å fortsette å bo på Svartlamon.

Svartlamon er annerledes. Ingen av oss som bor der eier, men vi pusser opp hus etter hus og legg ned utallige dugnadstimer for å bidra til å utvikle nabolagene våre. Vi får både støtte fra boligstiftelsen, og bruker en del egne penger, men e det større prosjekt vi ikke har råd til? Ja, da arrangere vi loppis eller festival. Det har tatt tid å puss opp hus med nesten førti års mangelfull vedlikehold, og det tar fortsatt tid fordi vi som bor her engasjerer oss i Gratisbutikken, Boligaksjonen, Trondheim mot rasisme, folkekjøkken, vi har x antall møter i måneden og i tillegg har vi familie, og er studenter eller har vanlige jobber som andre folk! All den kompetansen som befinner seg tilsammen på svartlamon gjør at vi går, å går framover. Noen ganger med stormskritt, andre ganger litt seigere.

Kjære politikere: Dere sier vi er for lite synlig, og at det virker som det er lite aktivitet. Til det kan jeg si at vi synes ikke vi ser så my te dere heller, annet enn når dere truer med nedleggelse?

Vi arrangerer gratisfestivalen Eattherich, vi har åpent folkekjøkken, vi har masse konserter, teater og andre arrangementer for alle slags folk, vi har atelieer, øvingslokala, og en av byens beste scena i verkstedhallen, og vi arrangere svartlamodagen en gang i året, en dag hvor vi åpner hjemmene våre for alle som vil komme å se hvordan vi bor å hva vi driver med. Vi inviterer stadig politikere, men i hvert fall fra høyrefløya er det lite å se. Kanskje har vi ikke så my te felles, men det må da vær greit de å i mangfoldets navn?

Svartlamon beboerforening sier nei til monokultur, og ja te et levende østbyen med tofeltsvei, og et ungdomshus for frie aktiviteta.

Et levende østbyn hvor folk har mulighet teil å ha sterk innflytelse med å definere omgivelsene sine, og å vær medmennesker i et unikt fellesskap,

Et østbyn med handlingsrom til å få fortsette å gjøre masse kult for resten av byen i framtida.

Det var mange frammøtte utenfor Rådhuset:

markering

Følgende ble tatt ut av appellen, siden UFFA hadde egne appellanter til stede:

UFFA

Da UFFA brant jula 2010, hadde det siden 1982 stått som et stødig symbol på Trondheims undergrunn og representert et alternativt miljø i Trondheim. Uffa brant, og miljøet fikk seg en alvorlig knekk.

Når noe så dramatisk skjer, tar det tid å bygge seg selv og et helt miljø opp igjen. Man kan da kanskje tilgi at det ikke har vært så mye utadrettet aktivitet de siste par årene, etter en prosess med langvarige diskusjoner om tomta, tid med bygging av nytt brakkehus og en fase med generasjonsskifte og gjenetablering av miljøet.

Allikevel har UFFA tatt seg tida til å huse og fysisk beskytte en gruppe romfolk som egentlig skulle hatt en bedre tilbud fra kommunen, og ikke minst arrangert Pøbelrock allerede sommeren etter brannen hvor de inviterte hele Trondheim til tradisjonsrik kulturfestival på branntomta.

Forslaget fra Venstre om at UFFA-tomta nå skal selges for å finansiere flytting av Teaterhuset Avant Garden syns vi er uforståelig. Det synes Avant Garden også.

Aktiviteten på UFFA har bestandig svingt med generasjonsskifter, på samme måte som oppslutningen rundt partiet Venstre. Det er da ingen som har prøvd å legg ned venstre av den grunn! I slike tilfeller oppmuntrer vi hverandre, er inkluderende på en demokratisk måte, og hører på hva alle mener og syns og har behov for, i stedet for å legge ned og kaste ut folk. Alt gjør vi på dugnad, og da kan det ta tid, men vi får det gjort og vi styrker samholdet i prosessen.

Vi er ikke et sjakkspill, og det gjør noe med selvfølelsen å bli flyttet rundt på som sjakkbrikker. Vi er et stort miljø tilsammen, men er sammensatt av enkeltmennesker. Vi har navn, vi har følelser, vi har verdier. Vi har tilknytning, stolthet, glede, egenverdi, selvstendighet, omtanke, engasjement, medmenneskelighet. Verdier som å ta vare på det eksisterende, å gjøre ting selv, å ikke ha i overflod, men å dele med andre, se viktigheten av gjenbruk og kunnskapsutveksling.

Ja, kunnskapsutveksling er viktig å få med! For det er faktisk sånn at mange av de voksne som har tilknytning til UFFA overfører verdifull kunnskap i form av konkrete ting som lydteknikk og konsertvirksomhet på helt likt plan som en kulturarbeider fra kommunen, bare at voksne på UFFA gjør det helt gratis og på sin egen fritid. Som ungdom på UFFA lærer man mye som man kan ta med seg videre i livet. Nei, det er ikke bare hvor mye karsk som faktisk er for mye karsk, eller hvordan overleve nederst i en mølje på konsert. Man lærer seg å ta tak i situasjoner selv, man blir oppmuntret til å si det man mener og å stå for det. Man lærer å si nei når noe er feil og «ja, jeg er med!» når noe er engasjerende. Man lærer seg prosjektstyring, det å ta initiativ og bli selvhjulpen, og å riste i politikere når det trengs.

UFFA er en plass hvor man kan være seg selv, og få utforske forskjellige deler av seg selv uten at noen prøver å styre en i «riktig» retning. Man utvikler et mer åpent og inkluderende menneskesyn av å være sammen med mennesker som er annerledes. Det utvikles kunnskap og interesser på UFFA som man ikke kan lære andre steder, og i hvert fall ikke helt gratis. På UFFA lage ungdommen et tilbud til seg selv.

Det har gått over 30 år siden UFFA åpna. 30 år e lang tid og i dag har mang av de folka som har subbet sine ungdomsår gjennom UFFA med rare klær og fargerike hårmoter blitt voksne. De har tatt med seg det beste fra ungdomstida og jobber i dag med alt fra forskning, politikk, gründervirksomhet – og ikke minst kultur. Trondheim var rangert høyest av de store byene på kulturindeksen både i fjor og i år. Så kjære politikere: Når dere hygger dere på byen, går i teater, på torgkonsert, kunstgalleri, Pstereo, Byscenen, Blæst… da sitter det ofte en gammel uffapønker bak lydmikseren, eller ølkrana, i sceneriggen eller så finner du dem på scenen eller blant arrangørene!Noe å tenke på neste gang dere e ute å tar en velfortjent politikerpause på et kulturarrangement. Hadde dette her vært på plass uten UFFA eller Svartlamon? Veldig ofte e svaret nei.