En utstrakt hånd til Høyre og Venstre

11. desember 2014  Ι  Nyheter

Kjære Merete og Erling – ja også Kjetil da.
Håper du spaserer forbi en dag, det hadde vært hyggelig!
Vi ønsker å rekke ut en hånd til dere begge, og partiene Høyre og Venstre. Vi trenger ikke å være venner og omgås hverandre offentlig, men vi håper dette kan gjøre at vi forstår hverandre bedre. La oss ta en kaffe sammen og prate gjennom ting?

Vi skjønner godt at det føltes grusomt urettferdig at UFFA ble bygd opp igjen nå som den tomta plutselig var blitt kjempeattraktiv og det finnes sikkert mange eiendomsrikinger som vil betale masse for den slik at de kan bygge et skikkelig moderne hus som de kan tjene enda mer penger på. Som ekte liberalister og konservative synes dere vel sikkert at ungdom skal holde på med anstendige aktiviteter som korps og idrett og andre ting som arbeiderbevegelsen har skapt. At ungdom tenker annerledes og prøver å få til egne ting kan jo være
ganske bråkete og brysomt, det skjønner vi godt.

Men la oss snakke litt om dette, slik at dere kan se hva vi kan gi tilbake: Siden starten i 1981 har UFFA vært et samlingssted der vi har lært av hverandre og fått prøvd oss på alt fra matlaging, musikkinstrumenter, lydteknikk, grafisk design, politsk diskusjon, lysdesign, hagearbeid og faktisk har vi holdt på med idrett også. Bedriftslaget vårt har til og med slått politiet en gang! Vi har
hatt et over 30 år langt prosjekt for å styre huset direktedemokratisk, og det er ikke akkurat lett – det kan vi alle skrive under på! Men vi har også lært oss initiativ og pågangsmot. 30 år er jo lang tid og i dag har mange av folkene som har subbet sine ungdomsår gjennom UFFA med rare klær og fargerike hårmoter blitt voksne. De har tatt med seg det beste fra ungdomstida og jobber i dag med
alt fra forskning, politikk, gründervirksomhet – og ikke minst kultur. Mye kultur! Trondheim var rangert høyest av de store byene på kulturindeksen både i fjor og i år. Når dere hygger dere på byen, går i teater, på torgkonsert, kunstgalleri, Pstereo, Byscenen, Blæst… da sitter det ofte en gammel uffapønker bak lydmikseren, eller ølkrana, i sceneriggen eller så finner du dem på scenen eller blant arrangørene!

Så dere skjønner at alle vi som har gått på UFFA har lært oss at skal vi gjøre det, må vi gjøre det sjøl. Det er ingen voksenpersoner som har lagt til rette for oss. I lang tid fikk vi litt støtte av kommunen, men vi betalte mesteparten tilbake i form av husleie. Men det gjorde ingenting. Vi fikk til alle mulige ting likevel! Og det har vi alle fortsatt med, både de som har vokst fra huset – og de som nå forsøker å lappe sammen miljøet etter brannen. Miljøet har nemlig alltid svingt opp og ned i antall og aktivitet. Generasjonsskifter har kommet og gått. Seigliva har vi vært, beklager det! Svingninger i oppslutning og engasjement kjenner dere jo til selv, kanskje spesielt i Venstre Erling?

Også har vi Svartlamon, da. Det var Uffa sin skyld det også. Den svei nok verst den gangen i 1997, da bydelen ble reddet fra riving av bystyret. Det var jo «gæli» for dere, det skjønner vi godt. Mye mer fristende å rive husene til fordel for et delelager for motorsykler. Men tenk litt på det nå: østbyen begynner jo å bli ganske spennende også! Mye nytt og spennende næringsliv, ateliéer, øvingslokaler, byens beste scene (i følge DumDumBoys), flere serveringssteder. Østbyen er ganske mye kulere nå enn da det gamle nedlagte TMV skjulte oss fra sentrum. Vi har brukt nesten alle pengene vi har hatt til overs på oppussing og til å bygge et hus som har blitt verdenskjent i arkitektkretser! Vi er ikke ferdige, langt der ifra! Men vi rekker ikke over alt på en gang – og det var veldig mye som måtte gjøres etter nesten førti år med mangelfullt vedlikehold. Dessuten gjøres veldig mye på dugnad, dessuten har (faktisk) mange av oss jobber. Verkstedhallen er etablert som en flott arena for både konserter og preproduksjoner. Til og med Symfoniorkesteret har vi hatt på besøk! Og så har vi gjort om bilbutikken til barnehage. Den fikk barnehageprisen to år på rad!

Poenget vårt er dette: hvis dere kan se forbi det som ved første øyekast kan virke brysomt og bråkete, vil dere kanskje lære å sette pris på oss? Tenk på det neste gang dere er ute og tar en velfortjent politikerpause på et kulturarrangement. Hadde dette vært på plass uten UFFA eller Svartlamon? Veldig ofte er svaret nei.
Velkommen skal dere uansett være – vi ville kanskje ikke eksistert uten en sånn standhaftig politisk fiende vi heller. Men det tar jo fryktelig mye tid og energi fra oss begge, gjør det ikke? Vi klarer oss veldig fint uten dette gamle fiendeskapet og strekker derfor ut denne hånden til dere. Finn dere noen andre tomter å leke politikk med, så skal vi fortsette å gjøre byen mer spennende de neste 30 årene også! Alternativet er så fryktelig bråkete, vet dere.

Vennlig hilsen Ivar Matlaus og de gamle vennene hans.