Ny støtteerklæring til Hauskvartalet

7. juli 2016  Ι  Aktivisme  Ι  Andre steder  Ι  Byøkologi
Svartlamon beboerforening gir sin fulle støtte til Hauskvartalet i Oslo! Vi syns det er forkastelig at ikke-kommersielle og autonome steder som bo- og arbeidssamvirke Vestbredden Vel Vel, Hauzmannsplatz, Hausmania og andre initiativ i kvartalet blir utradert på denne måten, fordi det ikke passer inn i den strømlinjeforma markedsliberalismen, og blir skvisa ut for å gi plass til profittjagere.
 
Klokken 05.00 onsdag morgen 6. juli angrep politiet Hauskvartalet, og kastet «okkupantene» ut av hjemmene sine til tonene av Village Peoples «Macho man», som var varslingsalarmen for beboerne, for varsling om politi og utkastelse.
 
Politiet ødela økohagen, fordi den var ulovlig. Ironien er like åpenbar som når Pussy Riot ble arrestert og fengslet for å ha sunget i kirka.
 
By-økoprosjektet Hausmania og resten av Hauskvartalet ble drevet etter modell fra Svartlamon, og vi fordømmer politikerne i Oslo som sendte politiet til å kaste ut Hausmanerne fra hjemmene sine, og ødela hagene.
 
Tidspunktet for politiaksjonen, er ondskap. Mennesker er på sitt mest sårbare på døgnet; kl 04-05.
 
Vi oppfordrer alle til å legge press på de folkevalgte til å omgjøre sin beslutning slik at Hausmannkvartalet forblir det byøkologiske kulturkvartalet som Oslo sårt trenger, med fortsatt rom for nyskapende boligformer, enorme mengder kunst- og kulturuttrykk, en fellesarena der folk både kan bo, skape, oppleve, arbeide og leve.
 
Til alle brukere av Hausmania, alle beboere i Hauskvartalet og flere tilhørende av området; ikke gi dere! Vi støtter dere og vil gjerne bidra der vi kan!
 
Svartlamon beboerforening

En oppsummering av historien til Hauskvartalet i Oslo

7. mars 2016  Ι  Aktivisme  Ι  Byøkologi  Ι  Hus

Hauskvartalet er et lite urbant laboratorium der man kan eksperimentere ikke bare med kunst, kultur og boform. Men også med et bomiljø som legger til rette for et betydelig lavere forbruk enn hva som er normalt i samfunnet forøvrig.

Kort fortalt så kan man oppsummere Hauskvartalet slik:

Kvartalet hadde ligget brakk i 10 år i 1999. Boligaksjonen gikk derfor inn og okkuperte Hausmannsgate 40, og satte med dette boligmangelen på dagsordene. Okkupasjonen ble fredet for vinteren av daværende arbeids og administrasjonsminister Laila Dåvøy. Siden da har de drevet et sosialt botilbud med anerkjennelse først av Statsbygg, og deretter Oslo kommune.

Dette banet veien for at en gruppe kunstnere gikk sammen og stiftet kunstnersamvirket Hausmania og fikk en leiekontrakt med Statsbygg for Kulturhuset Hausmania.

i 2004 kjøpte Oslo kommune Hauskvartalet av Statsbygg. På initiativ fra beboerne i Hausmannsgate 40 og Kulturhuset Hausmania ble det avholdt en Charrette, nå populært kalt plansmie, i regi av Oslo kommune. Dette gikk ut på at beboere, kunstnere, kulturarbeidere sammen med fagmiljø, kommunale etater og politikere satt sammen og jobbet med reguleringen for området.

Asplan Viak sier om denne prosessen i sin rapport “Evaluering av planmedvirkning i Storbyene” (2007) at: “Det er ingen annen medvirkningsprosess som kan vise til så gode resultater».

Deretter gikk Hausmania sammen med Eriksen Skajaa arkitekter AS sammen og lagde et forprosjekt for kvartalet med støtte fra Husbanken. Etter at forprosjektet var ferdig, var reaksjonen fra Husbanken svært entusiastisk og de sier at de er svært interessert i være med å realisere prosjektet.

Prosjektet blir også møtt med faglig entusiasme både nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis ble en av illustrasjonene(laget av Esben Slaatrem Titland) for prosjektet brukt som forside til Norske Arkitekters Landsforbund sin årsrapport 2014, og prosjektet er også tatt inn sammen med 14 andre europeiske byutviklingsinitiativ i Goethe instituttet sitt program In Transit.

Hauskvartalet.plakat
Så langt alt vel.

Men det forrige byrådet hadde planlagt å selge boligdelen av Hauskvartalet siden 2009. Rett før forprosjektet var ferdigstilt la de derfor eiendommene ut på det åpne markedet.

Likevel så var forhåpningene store til at det nye byrådet ville snu denne saken. Det er tross alt et prosjekt som framstår som reinspikka MdG politikk. Så med byråd for byutvikling fra MdG, burde det jo være mulig å realisere. Dessverre så har Hanna Marcussen gått til et brutalt frontalangrep på Hauskvartalet i byråd. Dette i sterk kontrast til hvordan MdG har kommunisert om og med kvartalet i opposisjon.

Det verste av alt er hvordan de ikke bruker noen argumenter, men kun kommer med halvkokte unnskyldninger når de skal forsvare salget.

Først da det at de var redd for søksmål. Dette er helt ubegrunnet og kan i teorien kun skje dersom de stopper salget, for å selge det på nytt til en annen kjøper under de samme forutsetningene. Dette er en veldig merkelig problemstilling og selvsagt ikke aktuelt.

Så snakket de om at det byøkologiske kulturkvartalet selvsagt skulle realisere, og at de håpet at alle aktørene ville bidra med medvirkning også etter salget. Dette ble stilt i et noe merkelig lys da det kom fram at en del av salget er at kjøper skal rive Hausmannsgate 40. Byråden håper altså at man skal bidra med medvirkning til å rive eget hjem, som man har tatt vare på og rehabilitert i fellesskap gjennom 16 år.

Deretter ble argumentet at prosjektet ikke har noen finansieringsplan og at kommunen ikke kan løfte dette alene.

Dette er også misvisende. Byrådspartiene er forelagt en finansieringsplan som viser at vi kan realisere boliger for 70 personer i Hausmannsgate 42 og Brenneriveien 1, finansiert med grunnlån i Husbanken. Med et innskudd på 10 millioner kroner kan lånet betjenes med en husleie som er sammenlignbar med studentboliger.

Hauskvartalet ber bystyret om dialog sammen med tilknyttet fagmiljø og Husbanken for å sikre finansiering og framdrift, uten at kommunen skal være nødt til å bære finansieringen alene.

Det ser nå ut som om byrådspartiene har hastverk med å kjøre saken gjennom så raskt som mulig, og ikke ønsker å se på denne muligheten. Hvorfor er vanskelig å forstå.

Tekst skrevet av Ole Pedersen.

Opprop – STOPP SALGET! > http://hauskvartalet.org/nb_NO/petition/

Følg med på kvartalets sider > hauskvartalet.org

Støtteerklæring til Hausmania

7. desember 2015  Ι  Aktivisme  Ι  Andre steder  Ι  Byøkologi  Ι  Nyheter

La Hausmania leve!

Etter mange år med kamp, mobilisering og håp tok det bare noen måneder før det nye bystyret i Oslo bestemte seg for å selge kvartalet til private utbyggere. Mange trodde at et nytt bystyre ville forsvare reguleringsplanen fra 2008 slik MdG, SV og Arbeiderpartiet hadde lovet før valget. Så feil kan man ta.

Svartlamon beboerforening gir sin fulle støtte til Hausmania og Vestbredden og vi kommer til å støtte dere i den videre kampen for bevaring og videreutvikling. Vi oppfordrer samtidig alle til å legge press på de folkevalgte til å omgjøre sin beslutning slik at Hausmannkvartalet forblir det byøkologiske kulturkvartalet som Oslo sårt trenger, med fortsatt rom for nyskapende boligformer, enorme mengder kunst- og kulturuttrykk, en fellesarena der folk både kan bo, skape, oppleve, arbeide og leve.

Svartlamon beboerforening

Hausmania

Fra mat til søppel – fra søppel til mat

8. oktober 2015  Ι  Aktivisme  Ι  Byøkologi

Ranja Bojer skriver i bloggen sin om matsvinn og om ulike tiltak for å få mindre matsvinn. Ett av disse er dumpstring på Svartlamon.

http://rotrock.no/fra-mat-til-soppel-fra-soppel-til-mat/

folkekjkn

Nye eksperimentelle boliger på Svartlamon

15. januar 2015  Ι  Byøkologi  Ι  Hus  Ι  Nyheter  Ι  Prosjekter
Mye har skjedd siden siste oppdatering i oktober. Ved hjelp av FlyKo og Boligstiftelsen har vi nå valgt ut en gruppe som skal få mulighet til å være med å planlegge og bygge sin egen eksperimentelle bolig på Svartlamon i Trondheim. Prosjektet vi presenterte på Beboermøtet i fjor vinter skal nå utvikles av og tilpasses til hver av disse selvbyggernes egne ideer og behov før vi setter igang med bygginga. Vi ønsker å komme i gang med grunnarbeidet og fundamenteringa allerede til våren, og hvis alt går etter planen kan vegger og tak være på plass før snøen faller neste vinter.

Vi har store ambisjoner for det videre arbeidet. På den ene siden ønsker vi å bidra med sårt tiltrengt empiri knyttet til eksperimentelle løsninger i småskala selvbyggerprosjekter i Norge, og å inspirere andre arkitekter, utbyggere og privatpersoner til å satse på medvirkning og selvbygging som arkitektonisk metode. I forbindelse med diplomarbeidet vårt i vår, skal vi derfor presentere et skriftlig og gjennomillustrert arbeide “Eksperimentboliger på Svartlamon – medvirkning som arkitektonisk metode”, hvor vi formidler prosessen med å planlegge og prosjektere eksperimentboligene.

På et mer overordnet plan, ved å fokusere på relasjonen mellom de som bygger og det som blir bygd, ønsker vi å sette søkelys på de strukturelle utfordringene vi står overfor idet vi forsøker å omstille oss til et mer bærekraftig samfunn. Hvordan vi har akseptert å miste kontroll over omgivelsene våre og våre egne liv, og hvordan dette medfører en uansvarlig og lite bærekraftig forbrukskultur. Kanskje kan dette arbeidet tydeliggjøre hvorfor politiske tiltak som økte krav om energieffektivitet i bygninger ikke vil forandre på disse underliggende mekanismene? Og ikke minst, hvor viktig det er med områder som Svartlamon, hvor alternative løsninger kan prøves ut i praksis? I denne sammenheng har vi blant annet planer om å presentere prosjektet på NESS-konferansen (Nordic Environmental Social Science Conference) i Trondheim i juni.

Vi får altså nok å henge fingrene i. Men før vi går videre i arbeidet, her er en liten påminnelse om hva som har skjedd så langt:
 

Høsten 2013 innledet vi prosessen med å få realisert et eksperimentelt selvbyggerprosjekt på tomta B16 mellom Blåhuset og Husly på det byøkologiske forsøksområdet på Svartlamon i Trondheim. Det var allerede et sterkt ønske på området om å få gjort noe på tomta, som har stått ubebygd siden reguleringsplanen fra 2006 regulerte den til boligbyggeri hvor “eksperimentell utforming er tillatt”. Trygve var blitt tipset om dette, og siden vi tidligere hadde jobbet sammen med prosjekter som tok for seg temaene medvirkning, selvbygging og bærekraft bestemte vi oss for å forsøke å ta på oss denne oppgaven.

For å få noe realisert på Svartlamon må man ha bred støtte hos Beboerforeninga, som har beboermøtet som sitt styrende organ. Vi gikk inn i en prosess hvor vi involverte beboerne på Svartlamon fra starten av. På beboermøtet 1. oktober 2013 introduserte vi oss selv og intensjonen vår om å skissere et forslag til et eksperimentelt boligbyggeri på tomta, som vi skulle presentere for stormøtet på nyåret slik at Beboerforeninga kunne avgjøre om dette var noe de ville satse på eller ikke. 

I tillegg til mange uformelle samtaler med engasjerte beboere, gjennomførte vi høsten 2013 tre åpne workshoper, annonsert i områdets lokalavis “Blant blomster og vrak” og på Svartlamons facebookgruppe. Her diskuterte vi hvordan deltakerne så for seg tomta kunne bebygges, hva det var behov for på området, og hvordan man kan leve enklere og mer bærekraftig på Svartlamon. For hver workshop fikk vi også tilbakemeldinger på hva vi hadde gjort til da, og forslag om hva vi kunne gjøre annerledes. I tillegg var vi i en kontinuerlig dialog med Boligstiftelsen på Svartlamon og daværende daglige leder Sylvia P. Helle hvor vi diskuterte mulige former for finansiering og praktisk gjennomførelse av prosjektet. Siden Svartlamon ikke skal eies av privatpersoner, er det Boligstiftelsen som må ta opp et lån for å dekke kostnadene i forbindelse med oppføring av boligene, og selvbyggerne får i sin tur en svært gunstig leieavtale knyttet til sin egen selvsnekrede bolig.

Forslaget vi endte opp med (se heftet “Experimental Housing at Svartlamon”) ble svært godt mottatt på årsmøtet, og svartlamonittene var enige om at dette var noe de ville satse på videre.

Etter å ha fått støtte til initiativet vårt, var vi nødt til å finne en måte å velge ut gruppen med selvbyggere vi skal samarbeide med som lokaldemokratiet på Svartlamon kunne stille seg bak. Deltakerne på beboermøtet 7. oktober 2014 ble enige om å foreta utvelgelsen ved hjelp av en utvalgt prosjektgruppe bestående av oss som prosjektledere, daglig leder i Boligstiftelsen (nå Kathrine Emilie Standal) og to representanter fra FlyKo (Flytte- og koordineringsgruppa på Svartlamon). Samtidig annonserte vi at vi gikk over til planleggingsfase til realiseringsfase, og fikk vedtatt at ingen andre prosjekter kan bygges på tomta, forutsatt at vi er igang med å bygge senest ved utgangen av 2015.

På stormøtet 11. oktober 2014, ett år etter vi startet, gjorde Svartlamon det til en av hovedmålsettingene for perioden 2015-2016 å få gjennomført det eksperimentelle byggeprosjektet.

Ved hjelp av Svartlamons hjemmesider, facebook, plakater og brakka.no annonserte vi at vi søkte etter personer som ville bygge sin egen bolig på Svartlamon, og var overveldet over å få inn over 20 svært gode søknader (når også de som leverte for sent er telt med). Etter en svært vanskelig utvelgelse, ble prosjektgruppa enige om å gi et tilbud til fem søkere som virket motiverte og engasjerte nok til å kunne stå løpet ut, og som alle har vært positive til å arbeide videre med å få realisert sin egen bolig på tomta. Gruppen består av: Torfinn (produsent i NRK P1) og Siri (musiker) med barna Eldrid og Sivert på 4 og 6 år; Guro og John med barna Leoni på 3 år og Linus på 4 måneder, Per Kristian (billedkunstner), Markus (kunstner og forfatter) og Iacob (tradisjonshåndverker med eget firma kalt “gjenbygg”).

Vi har også fått godkjent byggesøknad med dispensasjon fra energikrav om å sette opp det første pilothuset/felleshuset. De neste månedene skal vi sammen med selvbyggerne lage detaljerte tegninger av både dette og de fem unike eksperimentboligene, med ambisjoner om å begynne med grunnarbeidet allerede til våren. Det blir svært spennende å se hva vi ender opp med, men ikke minst hvordan prosessen blir. For dette prosjektet handler vel så mye om prosessen som resultatet. Det er det som menes med “eksperimentelt” boligprosjekt, og for å få gjennomført slike tiltak trengs det områder som Svartlamon, og et politisk klima som aksepterer slike eksperimentelle løsninger.

Appell på markeringen utenfor Rådhuset torsdag 11.12.14

11. desember 2014  Ι  Byøkologi  Ι  Nyheter

Appellen ble holdt av  av Ida Torsdatter Kristensen, på vegne av Svartlamon beboerforening, og gjengis her i sin helhet:

«Svartlamon er med på å gjør Trondheim spennende i et europeisk perspektiv. En utvanning eller nedleggelse av både UFFA og Svartlamon vil vær med på å gjør byen fattigere.

Svartlamon beboerforening synes det er respektløst av Høyre å sette boligpolitikken på Svartlamon opp i mot mangelen på andre kommunale boliger, og er det et oppussingsprosjekt i egen regi dere er ute etter, har dere mer enn nok å ta av andre steder. Vi synes det bli for dumt å gang på gang prøve å trumfe nedleggelse, når vi i dag er i ferd med å lage en evalueringsrapport dere sjøl har etterlyst, hvor vi vil synliggjøre hvordan Svartlamon har vært et suksessfullt prosjekt.

Etter lang tid med okkupasjon og det man kan kalle kontroversielle forhandlingsmetoder ble bydelen Svartlamon redda fra riving av bystyret I 1997. Med dannelsen av Svartlamon boligstiftelse å senere kultur og næringsstiftelsen har vi skapt massevis av arbeidsplasser, men og videreført en tradisjon om å ”gjørra det sjøl” – enten det handler om å restaurer huset sitt, eller nabon sitt hus, arrangere festival eller lage grønnsakåker med det eneste formålet slang. Svartlamon er et beboerstyrt lokaldemokrati i praksis på godt å vondt. På Svartlamon syns vi det er viktigere å investere i en god peisovn som varmer opp hele leiligheta, isteden for å bygg lekre bad med flis. På Svartlamon vet du navnet på alle dine 200 naboer, sannsynligvis navnet på nesten like mang katta, og i løpet av en stund på svartlamon har du mest sannsynlig drukket kaffe med alle sammen.

En liten historie fra et barns perspektiv i saken om svartlamon:

Da jeg kom hjem i går kveld møtte jeg et par naboer i bakgården.

En gutt på ti kommer gående og sier: Du, æ hørt at de e en politiker som hete merete, som, som.. Den andre naboen tilføyer: Som vil kast oss ut? Gutten: ja!

Dama: Ja, dæm prøve sæ på det innimellom. Hvis dæm gjør det så okkupere vi. Gutten tilføyer: Ja, åsså kaste vi bamsa på dæm.

De bor plænti unger på Svartlamon, å flere blir det. Ungene på Svartlamon demonstrerer i gatene med paroler som sier ”Aill e fin!” og kan spring inn til hvilken som helst nabo å få plaster om de faller på grusen. Ungene på svartlamon har en hærskare av tanter å onkler, som utgjør et positivt levende bevis på landsbyeffekten, og foreldre på svartlamon kan føle seg trygge på at barna deres bli godt tatt vare på av alle andre beboere. Disse barna har lyst til å fortsette å bo på Svartlamon.

Svartlamon er annerledes. Ingen av oss som bor der eier, men vi pusser opp hus etter hus og legg ned utallige dugnadstimer for å bidra til å utvikle nabolagene våre. Vi får både støtte fra boligstiftelsen, og bruker en del egne penger, men e det større prosjekt vi ikke har råd til? Ja, da arrangere vi loppis eller festival. Det har tatt tid å puss opp hus med nesten førti års mangelfull vedlikehold, og det tar fortsatt tid fordi vi som bor her engasjerer oss i Gratisbutikken, Boligaksjonen, Trondheim mot rasisme, folkekjøkken, vi har x antall møter i måneden og i tillegg har vi familie, og er studenter eller har vanlige jobber som andre folk! All den kompetansen som befinner seg tilsammen på svartlamon gjør at vi går, å går framover. Noen ganger med stormskritt, andre ganger litt seigere.

Kjære politikere: Dere sier vi er for lite synlig, og at det virker som det er lite aktivitet. Til det kan jeg si at vi synes ikke vi ser så my te dere heller, annet enn når dere truer med nedleggelse?

Vi arrangerer gratisfestivalen Eattherich, vi har åpent folkekjøkken, vi har masse konserter, teater og andre arrangementer for alle slags folk, vi har atelieer, øvingslokala, og en av byens beste scena i verkstedhallen, og vi arrangere svartlamodagen en gang i året, en dag hvor vi åpner hjemmene våre for alle som vil komme å se hvordan vi bor å hva vi driver med. Vi inviterer stadig politikere, men i hvert fall fra høyrefløya er det lite å se. Kanskje har vi ikke så my te felles, men det må da vær greit de å i mangfoldets navn?

Svartlamon beboerforening sier nei til monokultur, og ja te et levende østbyen med tofeltsvei, og et ungdomshus for frie aktiviteta.

Et levende østbyn hvor folk har mulighet teil å ha sterk innflytelse med å definere omgivelsene sine, og å vær medmennesker i et unikt fellesskap,

Et østbyn med handlingsrom til å få fortsette å gjøre masse kult for resten av byen i framtida.

Det var mange frammøtte utenfor Rådhuset:

markering

Følgende ble tatt ut av appellen, siden UFFA hadde egne appellanter til stede:

UFFA

Da UFFA brant jula 2010, hadde det siden 1982 stått som et stødig symbol på Trondheims undergrunn og representert et alternativt miljø i Trondheim. Uffa brant, og miljøet fikk seg en alvorlig knekk.

Når noe så dramatisk skjer, tar det tid å bygge seg selv og et helt miljø opp igjen. Man kan da kanskje tilgi at det ikke har vært så mye utadrettet aktivitet de siste par årene, etter en prosess med langvarige diskusjoner om tomta, tid med bygging av nytt brakkehus og en fase med generasjonsskifte og gjenetablering av miljøet.

Allikevel har UFFA tatt seg tida til å huse og fysisk beskytte en gruppe romfolk som egentlig skulle hatt en bedre tilbud fra kommunen, og ikke minst arrangert Pøbelrock allerede sommeren etter brannen hvor de inviterte hele Trondheim til tradisjonsrik kulturfestival på branntomta.

Forslaget fra Venstre om at UFFA-tomta nå skal selges for å finansiere flytting av Teaterhuset Avant Garden syns vi er uforståelig. Det synes Avant Garden også.

Aktiviteten på UFFA har bestandig svingt med generasjonsskifter, på samme måte som oppslutningen rundt partiet Venstre. Det er da ingen som har prøvd å legg ned venstre av den grunn! I slike tilfeller oppmuntrer vi hverandre, er inkluderende på en demokratisk måte, og hører på hva alle mener og syns og har behov for, i stedet for å legge ned og kaste ut folk. Alt gjør vi på dugnad, og da kan det ta tid, men vi får det gjort og vi styrker samholdet i prosessen.

Vi er ikke et sjakkspill, og det gjør noe med selvfølelsen å bli flyttet rundt på som sjakkbrikker. Vi er et stort miljø tilsammen, men er sammensatt av enkeltmennesker. Vi har navn, vi har følelser, vi har verdier. Vi har tilknytning, stolthet, glede, egenverdi, selvstendighet, omtanke, engasjement, medmenneskelighet. Verdier som å ta vare på det eksisterende, å gjøre ting selv, å ikke ha i overflod, men å dele med andre, se viktigheten av gjenbruk og kunnskapsutveksling.

Ja, kunnskapsutveksling er viktig å få med! For det er faktisk sånn at mange av de voksne som har tilknytning til UFFA overfører verdifull kunnskap i form av konkrete ting som lydteknikk og konsertvirksomhet på helt likt plan som en kulturarbeider fra kommunen, bare at voksne på UFFA gjør det helt gratis og på sin egen fritid. Som ungdom på UFFA lærer man mye som man kan ta med seg videre i livet. Nei, det er ikke bare hvor mye karsk som faktisk er for mye karsk, eller hvordan overleve nederst i en mølje på konsert. Man lærer seg å ta tak i situasjoner selv, man blir oppmuntret til å si det man mener og å stå for det. Man lærer å si nei når noe er feil og «ja, jeg er med!» når noe er engasjerende. Man lærer seg prosjektstyring, det å ta initiativ og bli selvhjulpen, og å riste i politikere når det trengs.

UFFA er en plass hvor man kan være seg selv, og få utforske forskjellige deler av seg selv uten at noen prøver å styre en i «riktig» retning. Man utvikler et mer åpent og inkluderende menneskesyn av å være sammen med mennesker som er annerledes. Det utvikles kunnskap og interesser på UFFA som man ikke kan lære andre steder, og i hvert fall ikke helt gratis. På UFFA lage ungdommen et tilbud til seg selv.

Det har gått over 30 år siden UFFA åpna. 30 år e lang tid og i dag har mang av de folka som har subbet sine ungdomsår gjennom UFFA med rare klær og fargerike hårmoter blitt voksne. De har tatt med seg det beste fra ungdomstida og jobber i dag med alt fra forskning, politikk, gründervirksomhet – og ikke minst kultur. Trondheim var rangert høyest av de store byene på kulturindeksen både i fjor og i år. Så kjære politikere: Når dere hygger dere på byen, går i teater, på torgkonsert, kunstgalleri, Pstereo, Byscenen, Blæst… da sitter det ofte en gammel uffapønker bak lydmikseren, eller ølkrana, i sceneriggen eller så finner du dem på scenen eller blant arrangørene!Noe å tenke på neste gang dere e ute å tar en velfortjent politikerpause på et kulturarrangement. Hadde dette her vært på plass uten UFFA eller Svartlamon? Veldig ofte e svaret nei.

Svartlamon – der motkulturen gror

11. desember 2014  Ι  Byøkologi  Ι  Nyheter

Trond Åm skrev for en stund siden en artikkel om Svartlamon. I forbindelse med fornyet debatt rundt nabolaget, la han igjen denne ut på Facebook, sammen med følgende kommentar:

«Svartlamoen er en nerve i Trondheims kulturliv, og helt avgjørende for å gi Trondheim mangfold og rom for alternative bo- og leveformer. For noen år siden besøkte jeg en stor utstilling om nordisk arkitektur på Louisiana utenfor København. Hva var det som ble trukket fram fra Trondheim, om ikke «Nyhuset» på Svartlamoen? For en småby som Trondheim er det en luksus å ha et så levende alternativ-miljø. Det skal vi være stolte over, og vi som kommune har både et ansvar for, og en interesse i å utvikle bydelen videre.

Jeg er skuffet over at Høyre og Fremskrittspartiet i tirsdagens formannskapsmøte gikk inn for å trekke kommunen ut av Svartlamoen boligstiftelse. De utfordringene vi måtte ha i samarbeidet mellom kommunen og boligstiftelsen, blir gjort til gjenstand for en grundig evaluering. Det vedtok flertallet i Formannskapet i forgårs, og det er bra. Høyres forslag derimot bærer preg av manglende forståelse for bydelens egenart og betydning, og jeg tar derfor sterk avstand fra forslaget.

Vedlagt en tekst om Svartlamoen jeg skrev som journalist i forbindelse med et besøk i fjor.»

http://trondgam.wordpress.com/2013/08/20/svartlamon-der-motkulturen-gror/

Høyre foreslår å avvikle Svartlamon, beboerne slår tilbake

11. desember 2014  Ι  Byøkologi  Ι  Nyheter

Tirsdag denne uka la Høyres Merete Baustad Ranum fram forslag om å avvikle driften av Svartlamon. Her er forslaget, som ikke fikk flertall i Formannskapet.


> 1. Trondheim kommune avvikler sitt engasjement knyttet til Svartlamoen
> boligstiftelse. Formannskapet ber rådmannen om en vurdering av om
> leiekontrakten med boligstiftelsen kan sies opp før den utløper i
> 2021, og hvilke konsekvenser dette vil ha.
>
> 2. Formannskapet ber rådmannen legge frem en sak som beskriver en
> annen og høyere utnyttelse av kommunens arealer på Svartlamoen.
>
> Formannskapet ber rådmannen herunder foreta en vurdering av
> eksisterende bygningsmasse med henblikk på behov for
> oppussing/renovering. Det må gjøres en vurdering av hvorvidt det er
> formålstjenlig å avhende hele eller deler av bygningsmassen og
> ubebygde arealer i kommunens eie.
>
> 3. Trondheim kommunes leiekontrakt med kultur- og næringsstiftelsen
> utløper i 2016. En eventuell forlengelse av denne skal vurderes i
> sammenheng med utredning om fremtidig bruk av arealene i området.

Utspillet ble imøtegått med en pressemelding fra Svartlamon beboerforening:

«For andre gang på knappe to år prøver Høyre og Frp å ”sklitakle” et formannskapsmøte der en tilsynelatende grei sak ender opp med et forslag om å avvikle Svartlamon. Her følger litt oppklarende info fra beboerne på Svartlamon.
Formannskapet behandlet tirsdag 9. desember et forslag til forløp og innhold i en evaluering av Svartlamon som skal utarbeides av Rådmannen og beboerne på Svartlamon. Svartlamon beboerforening var selvfølgelig klare over at denne saken skulle opp, men datoen vi var informert om var 16 desember. Dette er en evaluering som Svartlamon gleder seg til fordi vi mener prosjektet har vært en suksess og for vår del vil evalueringen dokumentere dette.
Vi tror at Høyre og Frp med sitt forslag om å avvikle kommunens engasjement på Svartlamon, og dermed foregripe resultatet av evalueringen, er et uttrykk for frykt med hensyn til hva evalueringen vil synliggjøre.
På Svartlamon pusses det opp, hus etter hus. Innvendig og utvendig. Egeninnsatsen er stor. Det er masse ideelt arbeid for ulike organisasjoner og rom for frivillighet. Vi har bygd nytt, vi skal bygge nytt og vi ønsker å bygge mer. Det er masse kulturliv og vi driver en unik bydel i europeisk sammenheng. Vi huser alle slags folk og takhøyden er stor for ulike meninger. Kort og godt; essensen av Trondheim.
Høyre og FrP snakker stadig om valgfrihet og mindre kommunal styring. For vår del virker de blå sin politikk podagrastyrt, tilfeldig, og stikk i strid med sin egen ideologi. Vi foreslår i oppussingsåndens navn at de blå flikker litt på sin egen konstruksjon.
Svartlamon lever!
På vegne av beboerne på Svartlamon

Kontaktpersoner: Sylvia H og Per Kristian»

 

pressemelding

 

Torsdag ettermiddag ble det holdt markering med appeller utenfor Rådhuset, i regi av Miljøpartiet de grønne.  Markeringen gjaldt både støtte til UFFA, siden Venstre nylig foreslo at tomta skulle selges, og til Svartlamon. Appellen fra Svartlamon beboerforening skal straks bli lagt ut her på nettsidene våre.

Her er lenker til noen nyhetsoppslag om saken:

Ranum ønsker å kutte engasjementet på Svartlamon:

http://www.nrk.no/trondelag/onsker-a-kutte-engasjementet-pa-svartlamon-1.12090281

 

Beboerne svarer med å si at området blir vedlikeholdt:

http://www.adressa.no/pluss/kultur/article10440430.ece#cxrecs_s

 

 

Leve Svartlamon! – et innlegg om Svartlamons nære historie

29. september 2014  Ι  Byøkologi  Ι  Hus

Her er et innlegg om Svartlamons nære historie fra bloggen til Ranja Bojer, beboer siden 1997. Innlegget ble også publisert som kronikk i Adresseavisen sommeren 2013.

Leve Svartlamon!

 

Bier i byen

29. september 2014  Ι  Andre steder  Ι  Byøkologi  Ι  Gjør det selv-tips

Cultura, den idealistiske banken, har publisert en artikkel om birøkting som kulturentreprenørskap. Her kan du lese mer om å holde bier i byen, og hvordan det påvirker byen.

https://www.cultura.no/Pengevirke/Pengevirke-nr-2-2014/Birokting-som-kulturentrepenorskap/

Svartlamon har som tidligere omtalt flere bikuber.