SVARTLAMODAGEN 2017

8. mai 2017  Ι  Byøkologi  Ι  Folk og fe  Ι  Hus  Ι  Nyheter  Ι  Prosjekter

Årets ´Lamodag blir siste lørdagen i mai, mer spesifikt lørdag 27. mai 2017!

Facebook-arrangementet finner du her

Svartlamon åpner portrom, husrom og hjerterom for resten av byen! Svartlamodagen er en dag med tett program av opplevelser og aktiviteter for både store og små. Dette er en mulighet til å få en smak av hva Svartlamon som område har å by på, og et innblikk i aktiviteten som foregår på de ulike stedene. Din opplevelse blir hva du gjør det til.

Kort om Svartlamon:
Svartlamon er en alternativ bydel som beskriver seg selv som «en samling av hus i et lite sted som heter Lademoen». De fleste av husene ble bygget på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Svartlamon er et resultat av mange års politisk kamp som kulminerte i 2001 da bystyret bestemte seg for å rehabilitere bygningene og utvikle området som et byøkologisk forsøksområde. Svartlamon er norges første byøkologiske område.

Vi oppfordrer besøkende til å ta buss, sykle eller gå til Svartlamon.

Short about Svartlamon (English):
Svartlamon opens its doors, backyards, and its heart to you all, and invites to a day filled with activities and happenings for people of all ages. If you want to see what Svartlamon is all about – this is your chance!

Svartlamon is an alternative district which describes itself as «a gathering of houses in a little place called Lademoen (Trondheim)». Most of the houses were built at the end of the 1800 or the beginning of the 1900. Svartlamon is a result of many years of political struggle which culminated in 2001 when the city parliament decided to rehabilitate the buildings and develop the area as an experimental arena for city ecology. Svartlamon is Norway’s first urban ecological area.

We encourage visitors to take the bus, bike or walk to Svartlamon.

Facebook-event

Støtteerklæring til Hausmania

7. desember 2015  Ι  Aktivisme  Ι  Andre steder  Ι  Byøkologi  Ι  Nyheter

La Hausmania leve!

Etter mange år med kamp, mobilisering og håp tok det bare noen måneder før det nye bystyret i Oslo bestemte seg for å selge kvartalet til private utbyggere. Mange trodde at et nytt bystyre ville forsvare reguleringsplanen fra 2008 slik MdG, SV og Arbeiderpartiet hadde lovet før valget. Så feil kan man ta.

Svartlamon beboerforening gir sin fulle støtte til Hausmania og Vestbredden og vi kommer til å støtte dere i den videre kampen for bevaring og videreutvikling. Vi oppfordrer samtidig alle til å legge press på de folkevalgte til å omgjøre sin beslutning slik at Hausmannkvartalet forblir det byøkologiske kulturkvartalet som Oslo sårt trenger, med fortsatt rom for nyskapende boligformer, enorme mengder kunst- og kulturuttrykk, en fellesarena der folk både kan bo, skape, oppleve, arbeide og leve.

Svartlamon beboerforening

Hausmania

Siste nytt fra Ivar Matlaus Bokkafé

6. august 2015  Ι  Aktivisme  Ι  Nyheter

Ivar Matlaus Bokkafé har gjenoppstått (for endte gang)!
Ivar Matlaus lå brakk store deler av 2014  og har hatt mildt sagt varierende aktivitet de siste årene.  Det har vært mange aktivister innom og periodevis gjort en god jobb med å spre subversiv litteratur og kultur, men periodevis har bokkafeen ligget nede for telling. Høsten og vinteren 2014 tok en gjeng med gamle og nye aktivister tak og startet å pusse opp lokalet. Vi flyttet vårt  unike arkiv med magasiner, tidsskrifter og annet til kontoret på Nyhuset og rev vegger, satte inn vinduer og malte. Resultatet har blitt et lokale som nå egner seg til foredrag, filmvisning og små konserter.

7. februar hadde vi en brakåpning av bokkafeen med besøk av selveste Christopher Nielsen som hadde lansering av sine nye tegneserie «Da pønken kom til Lefsevika». Christopher Nielsen hadde boksignering på bokkafeen og hadde rundt 60-70 personer kom innom for å få sine Nielsenserier signert. Vi avholdte i samarbeid med Svartlamon Kultur- og næringsstiftelse, et bokbad på Verkstedhallen hvor det var rundt 250 gjester. Are Sende Osen og Morten Haugdahl fra bokkafeen bokbadet Nielsen, mens publikum deltok med mer eller mindre relevante spørsmål. Arrangementet ble avsluttet med konsert med Kaillkjæft, Feet-Punk og Gautomatikk.

21. mars kom forfatteren av boka Xtrm, Jan Kallevik, til bokkafeen. Kallevik var  en del av det antifascistiske skinheadmiljøet i Oslo som bidro til å knuse den nynazistiske bevegelsen på nittitallet. Xtrm har fått svært gode anmeldelser i mainstreammedia, og Kalle bidro med et spennende foredrag for rundt 50 personer. Etter foredraget hadde vi fest med DJ Oinar som spilte gammel ska, reggae og Oi punk.

28. mars ble det arrangert et intimt bokbad med svartlamoforfatteren Ranja Bojer som presenterte sin debutroman «Alt annet enn sannheten». Boka tar blant annet opp tematikk rundt fordommer  og HIV og 10-15 personer deltok på arrangementet.

11. april fikk vi finfint besøk av Mdg-guru  Jan Bojer Vindheim som nettopp hadde vært på reise i Sør-Kurdistan. Vindheim oppdaterte oss på den politiske situasjonen i Kurdistan og kampen mot Daesh («IS»). 25-30 engasjerte gjester møtte opp, særlig mange kom fra det kurdisk-trønderske miljøet som naturlig nok er opptatt av hva som skjer i hjemlandet.

23. april tok vi et aldri så lite sidesprang inn i okkultismen og inviterte vår yndlingsreligionsviter Jesper Aagaard Pettersen til å holde foredrag om 70-tallskulten The Process Church of the Final Judgement. Førsteamanuensis Jesper fortalte om Lucifer, atomkrig og schæferhunder  for rundt 20-25 tilhørere.

25. april hadde vi stand på Trondheim Vegan Fair og solgte haugevis med bøker og annet. Særlig bøker innen økologi, kokekunst og jordbruk gikk unna på veganernes messe.

26. april viste aktivister fra Trondheim Vegan Fair og det anarko-feministiske kollektivet Rot dokumentaren «Cowspiracy» på Ivar Matlaus bokkafe. Cowspiracy handler om kjøttindustriens mindre lekre sider og rundt 15 personer så filmen og deltok i diskusjoner etterpå.

1. mai deltok aktivister fra Ivar Matlaus i de frihetlige 1. mai-arrangementene i byen. Vi tok initiativ til og var  med på å organisere frokosten på Svartlamon Barnehage. Rundt 60-70 barn og voksne kom på frokost (mange hadde med matbidrag noe som gjorde frokosten mulig). Folkekjøkkenet stilte med brød og sukkerspinnmaskin. Rundt 150 personer fra UFFA, Svartlamon og Motmakt m.fler deltok i den frihetlige blokka bakerst i toget. På kvelden arrangerte vi 1. maifest til inntekt for gjenoppbyggingen av den kurdiske byen Koani. 30-40 personer kom på fest og rundt 1500 ble samlet inn via innkjøp og salg av t-skjorter som støtter saken.

På Svartlamodagen 30. mai hadde bokkafeen flere arrangementer. Vi startet dagen med filmvisning hvor vi viste den klaustrofobiske animasjonsfilmen «Rulletrappen» laget av Christopher Nielsen. Senere viste vi dokumentaren «Nesten som i Afrika» som beskriver kampen for å bevare Svartlamon.

Vi fulgte opp filmene med to foredrag. Først ut var  Øyvind fra Motmakt som fortalte om frihetlig organisering og anarkistisk politikk. Det var rundt 15 personer som deltok og foredraget hadde en inkluderende stil som gjorde at mange av tilhørerne stilte spørsmål og diskuterte mulighetene for statens fall og folkerådenes komme. 

Det andre foredraget ble holdt av doktor og universitetslektor Kristine Ask fra NTNU og hun redegjorde for «Gamergate» og hvordan kvinnelige spillutviklere, gamere og nerder blir hetset og forfulgt på nettet. Rundt 20 personer var innom foredraget.

1.juni arrangerte anarko-feministkollektivet  Rot med flere andre et informasjonsmøte om aktivistbuss fra Trondheim til klimatoppmøtet i Paris i desember.

31.juli fikk vi besøk av to tyske aktivister som fortalte om militante direkte aksjoner mot kullutvinning i Nord-Tyskland. Rundt 15 besøkende trosset sommerferie og fikk input på hvordan man skal sabotere storkapitalens nådeløse naturødeleggelser.

Dagen etter deltok vi på stand på Klimafestivalen og delte ut antiautoritære klistremerker, flyers og annet materiale. Klimafestivalen var et strålende arrangement  med masse folk, topp stemning og strålende vær.

Da vi startet oppussingen satte vi oss som mål å etablere et slags undergrunnslitteraturhus hvor små og store forfattere kunne presentere bøkene sine, vi kunne ha foredrag om temaer i grenselandet mellom kultur, religion og politikk, filmvisning og sosiale arrangement. Dette har vi langt på vei lykkes med uten ansatte og offentlig støtte. Vi håper på en god fortsettelse i høst. Vi har spennende møter under planlegging og program  for høsten kommer når du/vi minst venter det!

Vi også prøver å realisere drømmen om faste åpningstider, men for å få til det trenger vi flere aktivister.  Nye rekrutter har imidlertid strømmet til og vi kommer til å ha ettermiddagsåpent på tirsdager hele høsten. Om du er interessert i å bidra til bokkafeens arbeid er det bare å ta kontakt per melding på vår facebookside!
imb2

Pressemelding fra Svartlamon solidaritetspott

31. januar 2015  Ι  Andre steder  Ι  Nyheter

Pressemelding fra Svartlamon Solidaritetspott

v/Barbara Neira Mix og Helle Kjørsvik

Svartlamon Solidaritetspott er beboernes månedlige kollektive økonomiske bidrag til støtte for sosialt arbeid, miljøfremmende arbeid, politisk arbeid, eller andre gode formål som Svartlamons befolkning ønsker å vise solidaritet med.

Tildelinger gjort i 2014:

  • «Vision to action» Life and Hope barnehage i Etiopia:

Søknad om støtte til utvidelse av barnehage i Etiopia. Solidaritetspotten støttet bygging av barnehage i 2013. Støtte på 15.000,- innvilget.

  • Familien Mathan:

Støttegruppa har, på vegne av familien Mathan, søkt om økonomisk støtte til Solidaritetspotten. Søknaden ble innvilget og familien mottok 25.000 kr. Familien brukte pengene for å finansiere utgifter til gjennomføring av rettssaken og den pågående kampen for å bli i Norge.

  • Ivar Matlaus:

Søknad om 3000,- til oppussing av Kafè Ivar Matlaus (Bokkafèen). Søknad innvilget.

Alle som føler de har en god sak kan sende søknad til solidaritetspotten@gmail.com.

Tidligere tildelinger:

Svartlamon Solidaritetspott har eksistert siden 2002. Organisasjoner og formål vi har støttet tidligere er:

  • Trondheim Sosiale Forum (2005/2006)

  • Foreningen for Omplassering av Dyr – FOD (2005)

  • Solidaritetsarbeid for kvinner og barn i Palestina (2006)

  • Ivar Matlaus Bokkafe (2007)

  • Palestine Red Crescent Society

  • Festivoil (2010)

  • Uffa (2011)

  • Svartlamon Samvirkelag (2011)

  • Rabalder (2012)

  • Trondheim mot rasisme (2011)

Portrettintervju med Bent Sæther, om Motorpsycho og Svartlamon

15. januar 2015  Ι  Folk og fe  Ι  Nyheter

Kulturhistorikeren Sjur Harby, som driver kulturarvbedriften Disen Kolonial, har intervjuet Bent Sæther, vokalist og bassist i Motorpsycho. De snakket om Motorpsycho, om Svartlamons betydning for bandet og mye mer.

Artikkelen, som ble publisert i Kulturarven nr. 70, desember 2014, kan du lese her:

http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/Kulturarven-70-2014-Portrettet.pdf

Nye eksperimentelle boliger på Svartlamon

15. januar 2015  Ι  Byøkologi  Ι  Hus  Ι  Nyheter  Ι  Prosjekter
Mye har skjedd siden siste oppdatering i oktober. Ved hjelp av FlyKo og Boligstiftelsen har vi nå valgt ut en gruppe som skal få mulighet til å være med å planlegge og bygge sin egen eksperimentelle bolig på Svartlamon i Trondheim. Prosjektet vi presenterte på Beboermøtet i fjor vinter skal nå utvikles av og tilpasses til hver av disse selvbyggernes egne ideer og behov før vi setter igang med bygginga. Vi ønsker å komme i gang med grunnarbeidet og fundamenteringa allerede til våren, og hvis alt går etter planen kan vegger og tak være på plass før snøen faller neste vinter.

Vi har store ambisjoner for det videre arbeidet. På den ene siden ønsker vi å bidra med sårt tiltrengt empiri knyttet til eksperimentelle løsninger i småskala selvbyggerprosjekter i Norge, og å inspirere andre arkitekter, utbyggere og privatpersoner til å satse på medvirkning og selvbygging som arkitektonisk metode. I forbindelse med diplomarbeidet vårt i vår, skal vi derfor presentere et skriftlig og gjennomillustrert arbeide “Eksperimentboliger på Svartlamon – medvirkning som arkitektonisk metode”, hvor vi formidler prosessen med å planlegge og prosjektere eksperimentboligene.

På et mer overordnet plan, ved å fokusere på relasjonen mellom de som bygger og det som blir bygd, ønsker vi å sette søkelys på de strukturelle utfordringene vi står overfor idet vi forsøker å omstille oss til et mer bærekraftig samfunn. Hvordan vi har akseptert å miste kontroll over omgivelsene våre og våre egne liv, og hvordan dette medfører en uansvarlig og lite bærekraftig forbrukskultur. Kanskje kan dette arbeidet tydeliggjøre hvorfor politiske tiltak som økte krav om energieffektivitet i bygninger ikke vil forandre på disse underliggende mekanismene? Og ikke minst, hvor viktig det er med områder som Svartlamon, hvor alternative løsninger kan prøves ut i praksis? I denne sammenheng har vi blant annet planer om å presentere prosjektet på NESS-konferansen (Nordic Environmental Social Science Conference) i Trondheim i juni.

Vi får altså nok å henge fingrene i. Men før vi går videre i arbeidet, her er en liten påminnelse om hva som har skjedd så langt:
 

Høsten 2013 innledet vi prosessen med å få realisert et eksperimentelt selvbyggerprosjekt på tomta B16 mellom Blåhuset og Husly på det byøkologiske forsøksområdet på Svartlamon i Trondheim. Det var allerede et sterkt ønske på området om å få gjort noe på tomta, som har stått ubebygd siden reguleringsplanen fra 2006 regulerte den til boligbyggeri hvor “eksperimentell utforming er tillatt”. Trygve var blitt tipset om dette, og siden vi tidligere hadde jobbet sammen med prosjekter som tok for seg temaene medvirkning, selvbygging og bærekraft bestemte vi oss for å forsøke å ta på oss denne oppgaven.

For å få noe realisert på Svartlamon må man ha bred støtte hos Beboerforeninga, som har beboermøtet som sitt styrende organ. Vi gikk inn i en prosess hvor vi involverte beboerne på Svartlamon fra starten av. På beboermøtet 1. oktober 2013 introduserte vi oss selv og intensjonen vår om å skissere et forslag til et eksperimentelt boligbyggeri på tomta, som vi skulle presentere for stormøtet på nyåret slik at Beboerforeninga kunne avgjøre om dette var noe de ville satse på eller ikke. 

I tillegg til mange uformelle samtaler med engasjerte beboere, gjennomførte vi høsten 2013 tre åpne workshoper, annonsert i områdets lokalavis “Blant blomster og vrak” og på Svartlamons facebookgruppe. Her diskuterte vi hvordan deltakerne så for seg tomta kunne bebygges, hva det var behov for på området, og hvordan man kan leve enklere og mer bærekraftig på Svartlamon. For hver workshop fikk vi også tilbakemeldinger på hva vi hadde gjort til da, og forslag om hva vi kunne gjøre annerledes. I tillegg var vi i en kontinuerlig dialog med Boligstiftelsen på Svartlamon og daværende daglige leder Sylvia P. Helle hvor vi diskuterte mulige former for finansiering og praktisk gjennomførelse av prosjektet. Siden Svartlamon ikke skal eies av privatpersoner, er det Boligstiftelsen som må ta opp et lån for å dekke kostnadene i forbindelse med oppføring av boligene, og selvbyggerne får i sin tur en svært gunstig leieavtale knyttet til sin egen selvsnekrede bolig.

Forslaget vi endte opp med (se heftet “Experimental Housing at Svartlamon”) ble svært godt mottatt på årsmøtet, og svartlamonittene var enige om at dette var noe de ville satse på videre.

Etter å ha fått støtte til initiativet vårt, var vi nødt til å finne en måte å velge ut gruppen med selvbyggere vi skal samarbeide med som lokaldemokratiet på Svartlamon kunne stille seg bak. Deltakerne på beboermøtet 7. oktober 2014 ble enige om å foreta utvelgelsen ved hjelp av en utvalgt prosjektgruppe bestående av oss som prosjektledere, daglig leder i Boligstiftelsen (nå Kathrine Emilie Standal) og to representanter fra FlyKo (Flytte- og koordineringsgruppa på Svartlamon). Samtidig annonserte vi at vi gikk over til planleggingsfase til realiseringsfase, og fikk vedtatt at ingen andre prosjekter kan bygges på tomta, forutsatt at vi er igang med å bygge senest ved utgangen av 2015.

På stormøtet 11. oktober 2014, ett år etter vi startet, gjorde Svartlamon det til en av hovedmålsettingene for perioden 2015-2016 å få gjennomført det eksperimentelle byggeprosjektet.

Ved hjelp av Svartlamons hjemmesider, facebook, plakater og brakka.no annonserte vi at vi søkte etter personer som ville bygge sin egen bolig på Svartlamon, og var overveldet over å få inn over 20 svært gode søknader (når også de som leverte for sent er telt med). Etter en svært vanskelig utvelgelse, ble prosjektgruppa enige om å gi et tilbud til fem søkere som virket motiverte og engasjerte nok til å kunne stå løpet ut, og som alle har vært positive til å arbeide videre med å få realisert sin egen bolig på tomta. Gruppen består av: Torfinn (produsent i NRK P1) og Siri (musiker) med barna Eldrid og Sivert på 4 og 6 år; Guro og John med barna Leoni på 3 år og Linus på 4 måneder, Per Kristian (billedkunstner), Markus (kunstner og forfatter) og Iacob (tradisjonshåndverker med eget firma kalt “gjenbygg”).

Vi har også fått godkjent byggesøknad med dispensasjon fra energikrav om å sette opp det første pilothuset/felleshuset. De neste månedene skal vi sammen med selvbyggerne lage detaljerte tegninger av både dette og de fem unike eksperimentboligene, med ambisjoner om å begynne med grunnarbeidet allerede til våren. Det blir svært spennende å se hva vi ender opp med, men ikke minst hvordan prosessen blir. For dette prosjektet handler vel så mye om prosessen som resultatet. Det er det som menes med “eksperimentelt” boligprosjekt, og for å få gjennomført slike tiltak trengs det områder som Svartlamon, og et politisk klima som aksepterer slike eksperimentelle løsninger.

Appell på markeringen utenfor Rådhuset torsdag 11.12.14

11. desember 2014  Ι  Byøkologi  Ι  Nyheter

Appellen ble holdt av  av Ida Torsdatter Kristensen, på vegne av Svartlamon beboerforening, og gjengis her i sin helhet:

«Svartlamon er med på å gjør Trondheim spennende i et europeisk perspektiv. En utvanning eller nedleggelse av både UFFA og Svartlamon vil vær med på å gjør byen fattigere.

Svartlamon beboerforening synes det er respektløst av Høyre å sette boligpolitikken på Svartlamon opp i mot mangelen på andre kommunale boliger, og er det et oppussingsprosjekt i egen regi dere er ute etter, har dere mer enn nok å ta av andre steder. Vi synes det bli for dumt å gang på gang prøve å trumfe nedleggelse, når vi i dag er i ferd med å lage en evalueringsrapport dere sjøl har etterlyst, hvor vi vil synliggjøre hvordan Svartlamon har vært et suksessfullt prosjekt.

Etter lang tid med okkupasjon og det man kan kalle kontroversielle forhandlingsmetoder ble bydelen Svartlamon redda fra riving av bystyret I 1997. Med dannelsen av Svartlamon boligstiftelse å senere kultur og næringsstiftelsen har vi skapt massevis av arbeidsplasser, men og videreført en tradisjon om å ”gjørra det sjøl” – enten det handler om å restaurer huset sitt, eller nabon sitt hus, arrangere festival eller lage grønnsakåker med det eneste formålet slang. Svartlamon er et beboerstyrt lokaldemokrati i praksis på godt å vondt. På Svartlamon syns vi det er viktigere å investere i en god peisovn som varmer opp hele leiligheta, isteden for å bygg lekre bad med flis. På Svartlamon vet du navnet på alle dine 200 naboer, sannsynligvis navnet på nesten like mang katta, og i løpet av en stund på svartlamon har du mest sannsynlig drukket kaffe med alle sammen.

En liten historie fra et barns perspektiv i saken om svartlamon:

Da jeg kom hjem i går kveld møtte jeg et par naboer i bakgården.

En gutt på ti kommer gående og sier: Du, æ hørt at de e en politiker som hete merete, som, som.. Den andre naboen tilføyer: Som vil kast oss ut? Gutten: ja!

Dama: Ja, dæm prøve sæ på det innimellom. Hvis dæm gjør det så okkupere vi. Gutten tilføyer: Ja, åsså kaste vi bamsa på dæm.

De bor plænti unger på Svartlamon, å flere blir det. Ungene på Svartlamon demonstrerer i gatene med paroler som sier ”Aill e fin!” og kan spring inn til hvilken som helst nabo å få plaster om de faller på grusen. Ungene på svartlamon har en hærskare av tanter å onkler, som utgjør et positivt levende bevis på landsbyeffekten, og foreldre på svartlamon kan føle seg trygge på at barna deres bli godt tatt vare på av alle andre beboere. Disse barna har lyst til å fortsette å bo på Svartlamon.

Svartlamon er annerledes. Ingen av oss som bor der eier, men vi pusser opp hus etter hus og legg ned utallige dugnadstimer for å bidra til å utvikle nabolagene våre. Vi får både støtte fra boligstiftelsen, og bruker en del egne penger, men e det større prosjekt vi ikke har råd til? Ja, da arrangere vi loppis eller festival. Det har tatt tid å puss opp hus med nesten førti års mangelfull vedlikehold, og det tar fortsatt tid fordi vi som bor her engasjerer oss i Gratisbutikken, Boligaksjonen, Trondheim mot rasisme, folkekjøkken, vi har x antall møter i måneden og i tillegg har vi familie, og er studenter eller har vanlige jobber som andre folk! All den kompetansen som befinner seg tilsammen på svartlamon gjør at vi går, å går framover. Noen ganger med stormskritt, andre ganger litt seigere.

Kjære politikere: Dere sier vi er for lite synlig, og at det virker som det er lite aktivitet. Til det kan jeg si at vi synes ikke vi ser så my te dere heller, annet enn når dere truer med nedleggelse?

Vi arrangerer gratisfestivalen Eattherich, vi har åpent folkekjøkken, vi har masse konserter, teater og andre arrangementer for alle slags folk, vi har atelieer, øvingslokala, og en av byens beste scena i verkstedhallen, og vi arrangere svartlamodagen en gang i året, en dag hvor vi åpner hjemmene våre for alle som vil komme å se hvordan vi bor å hva vi driver med. Vi inviterer stadig politikere, men i hvert fall fra høyrefløya er det lite å se. Kanskje har vi ikke så my te felles, men det må da vær greit de å i mangfoldets navn?

Svartlamon beboerforening sier nei til monokultur, og ja te et levende østbyen med tofeltsvei, og et ungdomshus for frie aktiviteta.

Et levende østbyn hvor folk har mulighet teil å ha sterk innflytelse med å definere omgivelsene sine, og å vær medmennesker i et unikt fellesskap,

Et østbyn med handlingsrom til å få fortsette å gjøre masse kult for resten av byen i framtida.

Det var mange frammøtte utenfor Rådhuset:

markering

Følgende ble tatt ut av appellen, siden UFFA hadde egne appellanter til stede:

UFFA

Da UFFA brant jula 2010, hadde det siden 1982 stått som et stødig symbol på Trondheims undergrunn og representert et alternativt miljø i Trondheim. Uffa brant, og miljøet fikk seg en alvorlig knekk.

Når noe så dramatisk skjer, tar det tid å bygge seg selv og et helt miljø opp igjen. Man kan da kanskje tilgi at det ikke har vært så mye utadrettet aktivitet de siste par årene, etter en prosess med langvarige diskusjoner om tomta, tid med bygging av nytt brakkehus og en fase med generasjonsskifte og gjenetablering av miljøet.

Allikevel har UFFA tatt seg tida til å huse og fysisk beskytte en gruppe romfolk som egentlig skulle hatt en bedre tilbud fra kommunen, og ikke minst arrangert Pøbelrock allerede sommeren etter brannen hvor de inviterte hele Trondheim til tradisjonsrik kulturfestival på branntomta.

Forslaget fra Venstre om at UFFA-tomta nå skal selges for å finansiere flytting av Teaterhuset Avant Garden syns vi er uforståelig. Det synes Avant Garden også.

Aktiviteten på UFFA har bestandig svingt med generasjonsskifter, på samme måte som oppslutningen rundt partiet Venstre. Det er da ingen som har prøvd å legg ned venstre av den grunn! I slike tilfeller oppmuntrer vi hverandre, er inkluderende på en demokratisk måte, og hører på hva alle mener og syns og har behov for, i stedet for å legge ned og kaste ut folk. Alt gjør vi på dugnad, og da kan det ta tid, men vi får det gjort og vi styrker samholdet i prosessen.

Vi er ikke et sjakkspill, og det gjør noe med selvfølelsen å bli flyttet rundt på som sjakkbrikker. Vi er et stort miljø tilsammen, men er sammensatt av enkeltmennesker. Vi har navn, vi har følelser, vi har verdier. Vi har tilknytning, stolthet, glede, egenverdi, selvstendighet, omtanke, engasjement, medmenneskelighet. Verdier som å ta vare på det eksisterende, å gjøre ting selv, å ikke ha i overflod, men å dele med andre, se viktigheten av gjenbruk og kunnskapsutveksling.

Ja, kunnskapsutveksling er viktig å få med! For det er faktisk sånn at mange av de voksne som har tilknytning til UFFA overfører verdifull kunnskap i form av konkrete ting som lydteknikk og konsertvirksomhet på helt likt plan som en kulturarbeider fra kommunen, bare at voksne på UFFA gjør det helt gratis og på sin egen fritid. Som ungdom på UFFA lærer man mye som man kan ta med seg videre i livet. Nei, det er ikke bare hvor mye karsk som faktisk er for mye karsk, eller hvordan overleve nederst i en mølje på konsert. Man lærer seg å ta tak i situasjoner selv, man blir oppmuntret til å si det man mener og å stå for det. Man lærer å si nei når noe er feil og «ja, jeg er med!» når noe er engasjerende. Man lærer seg prosjektstyring, det å ta initiativ og bli selvhjulpen, og å riste i politikere når det trengs.

UFFA er en plass hvor man kan være seg selv, og få utforske forskjellige deler av seg selv uten at noen prøver å styre en i «riktig» retning. Man utvikler et mer åpent og inkluderende menneskesyn av å være sammen med mennesker som er annerledes. Det utvikles kunnskap og interesser på UFFA som man ikke kan lære andre steder, og i hvert fall ikke helt gratis. På UFFA lage ungdommen et tilbud til seg selv.

Det har gått over 30 år siden UFFA åpna. 30 år e lang tid og i dag har mang av de folka som har subbet sine ungdomsår gjennom UFFA med rare klær og fargerike hårmoter blitt voksne. De har tatt med seg det beste fra ungdomstida og jobber i dag med alt fra forskning, politikk, gründervirksomhet – og ikke minst kultur. Trondheim var rangert høyest av de store byene på kulturindeksen både i fjor og i år. Så kjære politikere: Når dere hygger dere på byen, går i teater, på torgkonsert, kunstgalleri, Pstereo, Byscenen, Blæst… da sitter det ofte en gammel uffapønker bak lydmikseren, eller ølkrana, i sceneriggen eller så finner du dem på scenen eller blant arrangørene!Noe å tenke på neste gang dere e ute å tar en velfortjent politikerpause på et kulturarrangement. Hadde dette her vært på plass uten UFFA eller Svartlamon? Veldig ofte e svaret nei.

Svartlamon – der motkulturen gror

11. desember 2014  Ι  Byøkologi  Ι  Nyheter

Trond Åm skrev for en stund siden en artikkel om Svartlamon. I forbindelse med fornyet debatt rundt nabolaget, la han igjen denne ut på Facebook, sammen med følgende kommentar:

«Svartlamoen er en nerve i Trondheims kulturliv, og helt avgjørende for å gi Trondheim mangfold og rom for alternative bo- og leveformer. For noen år siden besøkte jeg en stor utstilling om nordisk arkitektur på Louisiana utenfor København. Hva var det som ble trukket fram fra Trondheim, om ikke «Nyhuset» på Svartlamoen? For en småby som Trondheim er det en luksus å ha et så levende alternativ-miljø. Det skal vi være stolte over, og vi som kommune har både et ansvar for, og en interesse i å utvikle bydelen videre.

Jeg er skuffet over at Høyre og Fremskrittspartiet i tirsdagens formannskapsmøte gikk inn for å trekke kommunen ut av Svartlamoen boligstiftelse. De utfordringene vi måtte ha i samarbeidet mellom kommunen og boligstiftelsen, blir gjort til gjenstand for en grundig evaluering. Det vedtok flertallet i Formannskapet i forgårs, og det er bra. Høyres forslag derimot bærer preg av manglende forståelse for bydelens egenart og betydning, og jeg tar derfor sterk avstand fra forslaget.

Vedlagt en tekst om Svartlamoen jeg skrev som journalist i forbindelse med et besøk i fjor.»

http://trondgam.wordpress.com/2013/08/20/svartlamon-der-motkulturen-gror/

En utstrakt hånd til Høyre og Venstre

11. desember 2014  Ι  Nyheter

Kjære Merete og Erling – ja også Kjetil da.
Håper du spaserer forbi en dag, det hadde vært hyggelig!
Vi ønsker å rekke ut en hånd til dere begge, og partiene Høyre og Venstre. Vi trenger ikke å være venner og omgås hverandre offentlig, men vi håper dette kan gjøre at vi forstår hverandre bedre. La oss ta en kaffe sammen og prate gjennom ting?

Vi skjønner godt at det føltes grusomt urettferdig at UFFA ble bygd opp igjen nå som den tomta plutselig var blitt kjempeattraktiv og det finnes sikkert mange eiendomsrikinger som vil betale masse for den slik at de kan bygge et skikkelig moderne hus som de kan tjene enda mer penger på. Som ekte liberalister og konservative synes dere vel sikkert at ungdom skal holde på med anstendige aktiviteter som korps og idrett og andre ting som arbeiderbevegelsen har skapt. At ungdom tenker annerledes og prøver å få til egne ting kan jo være
ganske bråkete og brysomt, det skjønner vi godt.

Men la oss snakke litt om dette, slik at dere kan se hva vi kan gi tilbake: Siden starten i 1981 har UFFA vært et samlingssted der vi har lært av hverandre og fått prøvd oss på alt fra matlaging, musikkinstrumenter, lydteknikk, grafisk design, politsk diskusjon, lysdesign, hagearbeid og faktisk har vi holdt på med idrett også. Bedriftslaget vårt har til og med slått politiet en gang! Vi har
hatt et over 30 år langt prosjekt for å styre huset direktedemokratisk, og det er ikke akkurat lett – det kan vi alle skrive under på! Men vi har også lært oss initiativ og pågangsmot. 30 år er jo lang tid og i dag har mange av folkene som har subbet sine ungdomsår gjennom UFFA med rare klær og fargerike hårmoter blitt voksne. De har tatt med seg det beste fra ungdomstida og jobber i dag med
alt fra forskning, politikk, gründervirksomhet – og ikke minst kultur. Mye kultur! Trondheim var rangert høyest av de store byene på kulturindeksen både i fjor og i år. Når dere hygger dere på byen, går i teater, på torgkonsert, kunstgalleri, Pstereo, Byscenen, Blæst… da sitter det ofte en gammel uffapønker bak lydmikseren, eller ølkrana, i sceneriggen eller så finner du dem på scenen eller blant arrangørene!

Så dere skjønner at alle vi som har gått på UFFA har lært oss at skal vi gjøre det, må vi gjøre det sjøl. Det er ingen voksenpersoner som har lagt til rette for oss. I lang tid fikk vi litt støtte av kommunen, men vi betalte mesteparten tilbake i form av husleie. Men det gjorde ingenting. Vi fikk til alle mulige ting likevel! Og det har vi alle fortsatt med, både de som har vokst fra huset – og de som nå forsøker å lappe sammen miljøet etter brannen. Miljøet har nemlig alltid svingt opp og ned i antall og aktivitet. Generasjonsskifter har kommet og gått. Seigliva har vi vært, beklager det! Svingninger i oppslutning og engasjement kjenner dere jo til selv, kanskje spesielt i Venstre Erling?

Også har vi Svartlamon, da. Det var Uffa sin skyld det også. Den svei nok verst den gangen i 1997, da bydelen ble reddet fra riving av bystyret. Det var jo «gæli» for dere, det skjønner vi godt. Mye mer fristende å rive husene til fordel for et delelager for motorsykler. Men tenk litt på det nå: østbyen begynner jo å bli ganske spennende også! Mye nytt og spennende næringsliv, ateliéer, øvingslokaler, byens beste scene (i følge DumDumBoys), flere serveringssteder. Østbyen er ganske mye kulere nå enn da det gamle nedlagte TMV skjulte oss fra sentrum. Vi har brukt nesten alle pengene vi har hatt til overs på oppussing og til å bygge et hus som har blitt verdenskjent i arkitektkretser! Vi er ikke ferdige, langt der ifra! Men vi rekker ikke over alt på en gang – og det var veldig mye som måtte gjøres etter nesten førti år med mangelfullt vedlikehold. Dessuten gjøres veldig mye på dugnad, dessuten har (faktisk) mange av oss jobber. Verkstedhallen er etablert som en flott arena for både konserter og preproduksjoner. Til og med Symfoniorkesteret har vi hatt på besøk! Og så har vi gjort om bilbutikken til barnehage. Den fikk barnehageprisen to år på rad!

Poenget vårt er dette: hvis dere kan se forbi det som ved første øyekast kan virke brysomt og bråkete, vil dere kanskje lære å sette pris på oss? Tenk på det neste gang dere er ute og tar en velfortjent politikerpause på et kulturarrangement. Hadde dette vært på plass uten UFFA eller Svartlamon? Veldig ofte er svaret nei.
Velkommen skal dere uansett være – vi ville kanskje ikke eksistert uten en sånn standhaftig politisk fiende vi heller. Men det tar jo fryktelig mye tid og energi fra oss begge, gjør det ikke? Vi klarer oss veldig fint uten dette gamle fiendeskapet og strekker derfor ut denne hånden til dere. Finn dere noen andre tomter å leke politikk med, så skal vi fortsette å gjøre byen mer spennende de neste 30 årene også! Alternativet er så fryktelig bråkete, vet dere.

Vennlig hilsen Ivar Matlaus og de gamle vennene hans.

Truls Lorentzen fylkeskunstner i Sør-Trøndelag

11. desember 2014  Ι  Folk og fe  Ι  Nyheter

Gratulerer så mye til Truls Lorentzen, svartlamonitt gjennom utallige år, og en viktig bidragsyter ikke bare til lokalmiljøet i bydelen, men til hele fylket.

Det er en stor glede at han får denne påskjønnelsen.

Artikkel fra Steinkjeravisa:

http://www.steinkjer-avisa.no/2014/12/11/kulturpris-til-truls/#.VImxY9F_3ho.facebook

Fra Trønderavisa:

http://www.t-a.no/kultur/article10445266.ece

 

Her er Lorentzen (til høyre) sammen med Audun Eriksen, i forbindelse med The Four-forestillingen Ikke bare rør.

the_four_ikke_bare_gulrot