Nytt fra svartlamon.org

Festivoil

Thu, 15 Apr 2010 11:48:37 +0100

Fest for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Lørdag 17. april arrangeres Festivoil, en endagsfestival for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, i en hule på Lade. 5 sterke trondheimsbaserte band stiller opp for å vise sin støtte. Arrangørene av festivalen, to musikkstudenter fra Musikkonservatoriet i Trondheim, mener det er på tide at politikerne tar et opprør med verdens største klimaforurenser.

Norsk olje- og gassvirksomhet står for en fjerdedel av norsk klimagassutslipp og utslippene er nesten doblet siden 1990. Økningen skyldes en stadig større aktivitet på norsk sokkel. De siste årene har oljeindustrien bare fått mer og mer.

- Oljevirksomhet i nord er russisk rulett med miljøet. Økt oljevirksomhet inn i nye havområder vil føre til økte klimagassutslipp. Vi trenger en ny kurs, sier Elsa Bergman, som hadde ideen til festivalen. Med festivalen håper hun at flere blir engasjert i spørsmålet om oljeboring i Lofoften, Vesterålen og Senja. Hele festivalen blir gjennomført uten bruk av elektrisitet, hulen blir lyst opp av stearinlys og musikerne spiller på hulens fantastiske akustikk. Festivalen arrangeres i samarbeid med Natur og Ungdom.

- Alt for lenge har oljelobbyen hatt frie tøyler og utslippene har kunne øke ukontrollert. Nå krever vi forandring. Vi vet at utslippene må reduseres, og vi vet at det haster. Da vil det være uforsvarlig å fortsette utslippsfesten for oljeindustrien. Det handler om hvilket Norge vi vil ha, et som tjener seg rik på forurensende olje og gass eller et fornybart et, sier Live Østvik, leder i Sør-Trøndelag Natur og Ungdom.

Festivoil-arrangørene håper mange tar turen for å vise sin motstand mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og ikke minst for å oppleve fin akustisk musikk i hula på Lade.
- Vi har booka 5 band som kommer og viser sitt engasjement mot oljeboring i nord. I tillegg blir det salg av økologisk mat fra Svartlamon Samvirkelag og fakkeltog langs Ladestien når konsertene er over! avslutter Elsa Bergman.

Veibeskrivelse:
Følg Ladestien fra Svartlamon, forbi Korsvika og ut til Østmarkbukta. Ellers er det to muligheter: Ta buss 3 eller 4, gå av på stoppet som heter Østmarkveien og følg faklene ut til hulen. Hvis ikke kan man ta gratis buss med Klimaks, klimakonferansen som arrangeres på Gløshaugen. Den går klokka 16:00. Da har man også sjansen til å få med seg Klimaks’ spennende program!

http://www.klimaks.org
http://www.facebook.com/home.php?#!/eve ... 966&ref=ts

Program FESTIVOIL lørdag 17. april

17.00 Strømless
17.45 Terese Aune
18.30 RøeRøe
19.15 Michael Duch solo
20.00 Svartlamon Hardkor

21.00 Fakkeltog langs Ladestien

Velkommen!

Fremtidens arkitektur er gr�nn!

Sun, 21 Jun 2009 22:21:02 +0100

Louisiana Museum of Modern Art utenfor København viser i sommer eksempler på innovativ bærekraftig arkitektur under tittelen "Fremtidens arkitektur er grøn!".

Nye oppfinnelser, intelligente materialer og arkitektoniske teknikker presenteres i utstillingens temaer Byen, Klima & Komfort og Stofskifte.Utstillingen er en del av museets utstillingsrekke "Arkitekturens grænser I-IV, som vises i årene frem til 2011. Denne utstillingsrekken belyser nye og alternative arkitekturbevegelser i spenningsfeltet mellom vitenskap og arkitektur. Utstillingen "Fremtidens arkitektur er grøn!" står til 4.oktober.

http://www.louisiana.dk/dk/Menu/Udstillinger

L�r kompostering - f� avslag i renovasjon

Fri, 27 Mar 2009 15:15:03 +0100

Renholdsverket i Trondheim arrangerer 2 timers kurs med gjennomgang av de viktigste prinsippene ved kompostering av både mat - og hageavfall.

Kursholder har mange års erfaring med kompostering. Når man har gjennomført et slikt kurs kan man underskrive en avtale med Renholdsverket om kompostering. Dette gir rett til 400 kr i fradrag på renovasjonsgebyret pr kjøkken pr år.

Kursdager: Mandag 20. april og tirsdag 28. april
Tid: kl 19.00 - 21.00
Sted: Renholdverkets lokaler i Tempeveien 25
Påmelding: Solvor Leistad på tlf 920 29 771 eller til e-post solvor@allsidige.com

Nyttige linker:

www.halmhus.no
http://www.beyondgreen.co.uk/
www.permakultur.no
www.eco-net.dk
www.idebanken.no
www.arkitektur.no/ecobox
www.okosamfunn.no

Soya og mais bedre som �ko

Tue, 03 Mar 2009 11:51:01 +0100

Ved Cornell-universitetet i USA har de gjennom de siste 20 årene sammenlignet økologisk og konvensjonell dyrking av mais og søyabønner - to av verdens viktigste matressurser.

David Pimentel, professor ved universitetet konkluderer i tidsskriftet Bioscience nr. 55:7 med at økologisk dyrking av soya og mais har store fordeler. Det gir like stor avkastning som konvensjonell dyrking, men øko-dyrkinga avgir 30 prosent mindre energi og trenger mindre vann, og man unngår kjemisk sprøyting. Studien så på soppaktiviteten i jorda,avlinger, energieffektivitet, kostnader, nitrogenoppsamling og nitratlekkasjer. Økologisk dyrking holder bedre på vannet i jorda, gir mindre jorderosjon, samler opp flere biologiske ressurser og gir bedre jordkvalitet enn konvensjonell dyrking. I tillegg lagrer økologisk jordsmonn mer karbon, sier Pimentel. http://www.news.cornell.edu/stories/July05/organic.farm.vs.other.ssl.html

Kritiske til �ko-oppslag

Tue, 03 Mar 2009 11:26:38 +0100

I Aftenposten 23. februar hevder Bioforsk at økologisk landbruk verken er sunnere eller mer miljøvennlig. Hvor feil går det an å ta, spør Oikos på sine nettsider.

Organisasjonen for øko-bønder og forbrukere- Oikos sier at det blant annet er funnet mer c-vitamin, antioksidanter og høyere nivåer av sporstoffer i økologiske planteprodukter. I animalske produkter har man målt høyere innhold av gunstige fettsyrer, som Omega 3, CLA og e-vitamin.

Store ringvirkninger for miljø og mennesker
Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 3 millioner mennesker årlig forgiftes av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, hvorav 20 000 dør. En stor del av dette skjer i u-land. Men også i Norge og våre naboland gir sprøytemiddelbruk ulike helseplager og sykdommer. I Danmark sliter de med høye forekomster av sprøytemiddelrester i grunnvannet som et resultat av langvarig konvensjonell drift. I konvensjonell frukt og grønt blir det funnet rester av sprøytemidler i over halvparten av alle prøvene, skriver Oikos på sine nettsider. Sprøytemidlene virker ikke bare på de organismer som de er ment å skade, men også resten av økosystemet. Meitemark, bier, fugler og flaggermus påvirkes direkte. Fugler, dyr og insekter i områdene på og rundt gårdene påvirkes indirekte.

Audun Korsæth i Bioforsk sier i Aftenposten 2. mars at begrunnelsen for hans sitat er feil gjengitt i Aftenposten 23. februar. Han mener det finnes gode og dårlige økologiske og gode og dårlige konvensjonelle driftsformer. Det er elementer innen øko-landbruk som ikke er miljøvennlige, og som det er rom for forbedringer ved. Bioforsks arbeid er ikke relatert til matsunnhet eller dyrevelferd, og rapporten har ikke sett på økologiske landbruk i sin helhet.

L�r "Permakultur"-bevisst �kologisk tenking

Wed, 11 Feb 2009 20:07:28 +0100

Få innblikk i økologisk verktøy, meld deg på grunnkurs i Permakultur 2009 - 2010! Fire helgekurs arrangeres i løpet av to år. De holdes på Tjøme i Norge og Syd-Koster i Sverige.

Permakultur er definert som den bevisste bruken av økologiske prinsipper for å skape bærekraftige og produktive livsmiljøer. Permakultur er en planleggingsmetode som brukes over hele verden. De grunnleggende prinsippene er de samme, men resultatene er forskjellige avhengig av mennesker og sted. Målet er alltid best mulig bruk av stedets lokale ressurser, å skape muligheter for dyrking og å tilfredsstille menneskers grunnleggende behov på en sanselig og naturnær måte.

Økologisk byggeri i by og land
Kurset vil gi en grundig gjennomgang av permakulturprinsippene, og tilby en innføring i blant annet følgende temaer;

- permakulturens etikk og filosofi, planleggingsmetoder som utnytter kretsløpene, økologisk byggeri, kretsløpehus, økologisk jord- og hagebruk, dyrehold, lokal mat, naturbasert vann- og avløpsbehandling, arbeid i nærmiljø, lokal samfunnsøkonomi

Det vil bli vist eksempler fra by, landsby, gårdsbruk og eneboliger, inn- og utland.

kurs 1: 2.- 5 April 2009, Kosters trädgårdar, Syd Koster, Kurs 2 arrangeres 7.-10. mai 2009 på Godset, Verdens Ende, Tjøme. Kurs 3: 17.-20.september 2009 i Kosters trädgårdar, Syd Koster. Kurs 4 holdes våren 2010

Hvem kan ta kurset?
Kurset er åpent for alle, og passer for deg som vil gjøre noe konkret i eget nærmiljø sammen med andre, og med veiledning fra erfarne kursledere.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER:
Kursene er temarettet og en kan delta på en enkelt kurshelg.
Prisen er da Nkr. 1 700,- + kost og losji.

mer info om kurs 2 kommer snart

mer info:
http://www.gaiaarkitekter.no/tjome/

Hausmania s�ker administrasjonsmedarbeider

Wed, 14 Jan 2009 19:56:12 +0100

Hausmann BA søker administrasjonsmedarbeider for Hausmania Kulturhus

Arbeidsoppgaver:

Videreutvikling og stabilisering av husets
interne struktur. Koordinering og økonomistyring i samarbeid med de
andre ansatte. Ansvarsområder innefatter bl.a. kontraktinngåelser og forhandling av nedbetalingsavtaler for utestående leie, og oppfølging av disse. Det inngår også en del møtevirksomhet.

Søkere må gjerne ha administrativ utdannelse og/eller erfaring.
Interesse og hjerte for selvstyrte kulturhus og økologiske pilotprosjekter er ingen hindring!

Stillingsstørrelse: 50%

Lønn etter avtale

Snarlig tiltredelse er ønskelig.

Ansettelsen gjelder ut juni 2009 med mulighet for forlengelse, avhengig av økonomi.
Se www.hausmania.org for mer informasjon

Søknader kan sendes både på e-post og i brevform til:

Hausmann BA
v/styret
Hausmannsgt. 34
0182 OSLO
Mail: hausilde@yahoo.no.
Mail-emne eller konvolutt merkes SØKNAD STILLING.

Alle søknader må være styret i hende innen mandag 26. januar kl. 09.00

Pressemelding vedr�rende salgslista til bystyret: Ungdom For Fri Aktivitet

Mon, 03 Nov 2008 11:19:30 +0100

Pressemelding fra UFFA:

Vi ble i likhet med mange andre (ut i fra antallet innlegg i nettdebatten) overrasket over å nærmest se vår egen dødsannonse i avisa. Dette var inntil vi skjønte at overskriften kun var et tabloid grep fra adressa.no`s journalist. Signalene fra kommunen tyder jo på at det å selge UFFA er utenkelig. Men alikevel ønsker vi å reagere for å vise at vi er her og at vi ikke er til salgs. I tillegg ønsker vi å vise Trondheim at vi stiller oss solidariske med brukerne av Kulturhuset ISAK, de andre tilbudene som er truet av salg, og alle skolene kommunen ønsker å legge ned. Spesielt ønsker vi å trekke fram Lillebyskolen som flere av våre aktivister har gått på, tidligere aktivister har barn på, og som er en utrolig viktig skole for Østbyen. Selv om Østbyen er ”vår” bydel er aktivistene og konsertgjengerne våre fra hele byen.

Vi skjønner ikke hvordan kommunen klarer å føre en økonomisk politikk som fører til så desperate sparetiltak som vi kommer til å se neste år, men som adressa.no`s debattanter allerede har oppfatta er vi jo kun arbeidsledig, uutdanna pakk som ikke forstår oss på sånt. Etter å ha lest debatten har vi et ønske om å nyansere dette bildet; det stemmer at det finnes arbeidsledig ungdom som bruker UFFA, det finnes også ungdom her med andre problemer det offentlige ikke klarer å løse, UFFA er og har alltid vært en plass for folk som ikke føler seg hjemme noe annet sted. I tillegg finnes det studenter, rørleggere, ungdomskole- og videregåendeskoleelever, blikkenslagere, kokker, alenemødre, pokerspillere, SFO og barnehageassistenter, snekkere, taxisjåfører, datanerder og doktorgradsstipendiater på UFFA. Det er uten å skryte alt for mye av oss selv kanskje det mest mangfoldige huset i Trondheim og vi har et gratis tilbud for alle som ønsker å bruke plassen. Dette er riktignok en sannhet med modifikasjoner. Vi setter krav til våre brukere, noe vi og våre søsterhus i andre byer ofte får kritikk for. Vi krever at våre brukere tar avstand fra rasisme og homofobi og vi er sterkt anti-kommersielle fordi vi mener at kommersialismen tar mer effektivt livet av kreativitet og frie aktiviteter enn KGB og CIA tilsammen. Det betyr at vi kaster ut rasister fra miljøet, dropper reklamefinansiering og ber store plateselskap om å dra til helvete. Og vi gjør det med godt humør. Ut over dette kan folk mene akkurat hva de vil så lenge de følger Kardemommeloven.

UFFA har gjennomsnittelig 20-25 konserter i året (nesten annahver uke!), vi arrangerer Norges eldste sammenhengende musikkfestival hvert eneste år (Pøbelrocken som 25 år i 2009!!), ca 10 ulike band øver i UFFA`s øvingslokaler til en hver tid, vi har en bokkafe som selger alternativ musikk og litteratur, filmklubb hver torsdag klokka seks og kafe flere dager i uka. I tillegg engasjerer vi oss i de sakene vi mener er riktige å engasjere oss i og møter opp på demoer og lignende. Det kulturtilbudet vi leverer er ikke interessant for alle, men det er helt unikt og utrolig viktig for de som bruker det og har vært en katalysator for utviklinga av musikk og kultur i Trondheim de siste 27 årene. Alt dette gjør vi helt uten ansatte for de usle 40000 vi får overført av kommunen i året. Med andre ord så skaper vi et jævlig bra og samfunnsnyttig tilbud for småpæng og frivillig arbeid.

Vi skriver ikke dette brevet fordi vi tror at vi kommer til å bli solgt, for det tror vi ikke noe på. Men vi skriver det for å fortelle trondhjemmerne hvorfor UFFA er så viktig for byen. Vi ønsker ikke å rasle med sablene denne gangen i og med at vi tar det som en selvfølge at UFFA ikke blir solgt av den enkle grunn at UFFA overhodet ikke er til salgs.

Mvh. Allmøte på UFFA

GK 2008 - en annen verden er mulig!

Thu, 21 Aug 2008 09:40:36 +0100

6.- 9. november 2008 arrangeres Globaliseringskonferansen i Oslo - den største samlingen av grasrotaktivister og -organisasjoner fra hele landet.

Det blir stormøter, verksteder, debatter, konserter, film og teater. Blant de inviterte er Gert Nygårdshaug, Jonas Gahr Støre og Knut Nærum. Hvorfor du bør delta? Fordi:

"... vi trenger kunnskap for å forandre verden, og verden trenger forandring - vi vil at du skal bli med og skape forandringene!"

Konferansen tilbyr busser fra hele landet, samt gratis overnatting til alle påmeldte. For program og info se: http://www.globalisering.no/

Trehyttelandsby truet med rivning

Mon, 05 Nov 2007 21:31:47 +0100

For 8 �r siden kj�pte syv personer en tomt i R�lingen kommune utenfor Oslo for � starte en liten �kologisk landsby: Skogen trehyttelandsby. N� er stedet truet av b�ter og riving fordi det ikke er s�kt byggetillatelse p� de sm� trehyttene.

Siden starten har beboerne bygget flere hytter, b�de i tr�rne og p� bakken. I tillegg til boliger har trehyttelandsbyen rom for lydstudio, film og animasjonsrom, syrom, snekkerbod, spirerom m.m.

Skogen Trehyttelandsby har n� startet et opprop for � bevare landsbyen. De h�per p� en spesialregulering som anerkjenner landsbyen som en eksperimentell sone / pilotprosjekt, slik at de kan arbeide med �kologiske og alternative boformer, og �kologisk levevis. De syv beboerne har ikke innlagt vann, de komposterer b�de matavfall og utedoen, og de bruker minimalt med str�m. Husene er stort sett bygget av gjenbruksmaterialer.

Trehyttelandsbyens fremtidsvisjon er definert s�nn:
'V�r visjon er et helt b�redyktig liv, s�vel �kologisk som sosialt og kulturelt. En b�rekraftig livsstil inneb�rer at vi vil p�ta oss et medansvar for � bevare balansen i alle de kretsl�p og samspill vi er en del av, milj�messig og sosialt. Vi vil v�re et alternativ til dagens forbruksm�nstre, produktivitetskrav og konkurranse for � maksimere �konomisk vekst. Vi �nsker at mennesket, v�re fellesskap og naturen skal st� i sentrum for samfunnets utvikling.'

Prosjektet bygger p� tanken om at ansvar og makt b�r ligge mest mulig hos det lokale samfunn.
Skriv under p� st�tteoppropet for Skogen Trehyttelandsby, og les mer om prosjektet her: http://www.trehyttelandsbyen.org/

Her finner du milj�vennlig isolasjon

Mon, 15 Oct 2007 19:47:14 +0100

Foruten Glava og Rockwool finnes et knippe andre isolasjonsmaterialer � f� kj�pt. Her er en liten oversikt over alternativ og mer energi og milj�vennlig isolasjon for hus.

Ultimat
Lages av gjenvunnet tekstilavfall. Avfallet best�r av ull, bomull og andre fibre som i sum gir et meget godt isolasjonsmateriale, helt p� h�yde med mineralull. Isolasjonsmatten kan ogs� gjenvinnes og brukes p� nytt. Det benyttes bare en br�kdel av energien som kreves for � produsere isolasjon av mineralull. Kun fire kwH per kvadratmeter brukes for � framstille Ultimat isolasjon i tykkelse 15 cm. Tekstilavfall fra tekoindustrien og privat husholdning benyttes.Ultimat gir samtidig bygg som puster og som ogs� tilfredsstiller alle byggtekniske krav til brannsikkerhet og lydisolasjon. SINTEF Byggforsk har testet og godkjent materialet i de mest ekstreme forhold! Isolasjonen tilfredsstiller ogs� alle forskriftskrav n�r det gjelder brannsikring. Den fremkaller verken kl�e eller allergiske reaksjoner. Kan kj�pes i Trondheim p� Obs og Byggmakker. Produseres forel�pig ikke i Tr�ndelag.

www.ultimat.no

Isofiber-isolasjon

Best�r av gjenbrukt avispapir som er malt opp og tilsatt mineralsalter mot brann, sopp, skadedyr og r�te. ISOFIBER isolasjon har p� samme m�te som treverk evnen til � ta opp og gi fra seg fuktighet. Isolasjonen "puster" og regulerer fuktigheten i konstruksjoner og i selve huset p� samme m�te som i et laftet t�mmerhus. Disse egenskapene gj�r det fullt forsvarlig � bygge uten damptett plastfolie p� innsiden av isolasjonen. Isolasjonen bl�ses p� plass med effektive bl�semaskiner. Eller den kan t�mmes fra sekker og rakes utover i gulv. I sistnevnte tilfelle kan man gj�re alt selv. Det brukes ikke farlige brannhemmere slik som bromerte flammehemmere. Det som brukes er bor. I f�lge leverand�ren, som har lokalkontor i Malvik, er isolasjonen mer milj�vennlig enn noen gang i og med at mengden mineralsalter er halvert i det siste. www.isofiber.no

Vasket og kardet ull

Brukes mye som laftevatt og til dytt rundt d�rer og vinduer. Leveres i n�ster p� ca 10-11kg. Lagerf�res og selges av Norsk Celluloseisolasjon AS.
www.isofiber.no

�kolandsby satser stort

Mon, 10 Sep 2007 18:49:02 +0100

De �tte husene av halm og massivt tre som i dag utgj�r Hurdalssj�en �kolandsby skal snart suppleres med femti nye hus. Bygginga av nytt felleshus med utsikt over Hurdalssj�en, er allerede i gang.

av Espen Hernes

Med bakgrunn i en reguleringsplan fra 2006 vil Norges st�rste landsby med fokus p� �kologiske l�sninger ta form. Dagens landsby som ligger ved Hurdal kirke skal delvis flyttes opp i lia, gjenbrukes og arealene brukes til n�ringsform�l. For n� starter bygginga av ny infrastruktur, nytt boligomr�de med stort dyrkingspotensiale. Det er ogs� planer om � bygge utleieboliger. Til sammen vil rundt 250 mennesker bo i omr�det n�r det er ferdig.

Hybridvariant av borettslag
I dag er �kolandsbyen i Hurdal organsisert under samvirkemodellen. Avgj�relser tas etter full enighet, eller konsensus. Det nye boligomr�det vil organiseres som et borettslag. Det gamle samvirket vil eie fellesomr�der i borettslaget. Det vil koste rundt en million kroner � sette opp hus i �kolandsbyen, og da er tomt og materialer inkludert. Innskudd per husstand er 300.000. Dersom man �nsker � selge seg ut av borettslaget skal man kunne gj�re det uten � g� med tap, men heller ikke med stor fortjeneste. Vi �nsker � legge oss p� en "fear deal", en hybridvariant sier Simen Torp, en av andelseierne i landsbyen. Det betyr en mellomting mellom markedet og strengt regulert borettslagsmodell for � im�tekomme prisstigningen ellers i samfunnet.

�kologiske materialer
En del av husene i det framtidige borettslaget vil v�re halmhus, mens st�rsteparten vil v�re hus av andre byggeteknikker. Kravet er at de skal v�re �kologiske, sier Simen Torp. Det skal bygges tre ulike tun som til sammen vil utgj�re en hel landsby. Det vil ogs� v�re n�ringseiendommer p� festede tomter i den nye landsbyen. I utviklinga av landsbyen har de tilknyttet seg arkitekt Rolf Jakobsen fra Gaia arkitekter.

Hurdalssj�en ligger en halv time fra Gardermoen og ikke langt fra Eidsvoll.

Nyttig info: http://www.hurdalecovillage.no/

�kolandsby:

- design ditt eget liv med hensyn til andre

�kolandsby representerer kanskje den mest interessante og komplette modellen for en b�rekraftig utvikling. Utgangspunktet kan v�re en g�rd, eller et omr�de med dyrkningsmuligheter.

En �kolandsby s�ker � bli en levende og pulserende enhet med en allsidighet blant folk, virksomheter og interesser. Her b�r v�re rom for forskjellige grader av fellesskap, forskjellige boformer, familiesituasjoner, forskjellige typer virksomheter og arbeid.

Som en overordnet id� ligger det �kologiske, det sosiale, det kunstneriske og den personlige utvikling.

Hurdalssj�en �kolandsby er tilknyttet en internasjonal paraplyorganisasjon (GEN) og det finnes i dag hundrevis av landsbyer verden over .

(fra nettstedet www.hurdalecovillage.no)

Leir for klimaaksjoner

Wed, 29 Aug 2007 01:16:14 +0100

Den 14. � 21. august gikk Camp for Climate Action av stabelen for andre gang i Storbritannia. Leiren ble satt opp p� et jorde ved Heathrow internasjonale flyplass, n�yaktig der det foreligger planer om � utvide med en tredje rullebane.

Leiren ble arrangert for f�rste gang i fjor, av et nettverk av ulike grupper og enkeltpersoner med en litt mer radikal og aksjonsretta tiln�rming til milj� og klimaproblemer enn tradisjonelle milj�organisasjoner. Leiren ble den gang lagt til et omr�de i nordengland kjent som �MegaWatt Valley�, hvor bl.a. europas st�rste kullkraftverk, �Drax�, ligger. M�let den gang var intet mindre enn � stanse driften av Drax.
Selv om dette ikke ble oppn�dd, ble leiren generelt sett en suksess og alts� videref�rt i �r.

I �r sikta leiren enda dristigere og angrep alts� en av verdens mest travle flyplasser. Det ble lagt ei klar linje p� at aksjonene ikke skulle ramme passasjerene, men i f�rste rekke selskapene som profitterer p� flytrafikk og den forurensinga denne f�rer med seg.

I l�pet av aksjonsuka foregikk en rekke st�rre og mindre demonstrasjoner og ikkevoldelige direkte aksjoner rettet mot klimaforbrytere generelt og luftfarten spesielt. Aksjonene kulminerte i en landsomfattende �24 timer med direkte aksjoner mot klimaendringer� fra s�ndag til mandag.
To privatflyplasser for super-rike ble blokkert. Aktivister limte seg fast i hovedinngangen til transportdepartementets London-kontor, og fikk spontan st�tte fra en turist som ogs� lenket seg fast. 6 reisebyr�er ble stengt og d�rene gipset igjen, med en oppfordring om � bes�ke klimaleiren i stedet. Barn og foreldre blokkerte Verdens Fraktsentral p� Heathrow i protest mot klimaskadene som un�dig flytransport av matvarer f�rer med seg. 5 aksjonister lenket seg fast i sementt�nner foran Sizewell kjernekraftverk. 12 aksjonister limte seg fast ved BP�s hovedkvarter i protest mot oljeselskapets sentrale rolle i luftfartsindustrien. Flere selskaper som tilbyr handel med klimakvoter ble okkupert av �r�de sild�.

I tillegg til aksjonene ble det arrangert ca. 80 forskjellige kurs og workshops om alt fra klimavitenskap og politisk organisering, strategi og aksjonsformer, kurs i permakultur, hvordan bygge soldrevet kj�kken, sykkelverksted, 12-voltsteknologi, barneaktiviteter o.l.

Selve leiren ble organisert etter prinsipper om flat struktur og konsensus. Leiren var delt inn i flere nabolag etter deltakernes fylke. Hver nabolag kj�rte sitt eget kj�kken, og hadde m�teplass for daglige storm�ter og sosialisering. Utenom skolering og aksjoner var det � demonstrere en livstil uten milj�messige fotavtrykk en av hovedm�lsettingene for leiren.
Leiren var selvforsynt med energi fra vindm�ller og solcellepaneler. Den hadde en pedaldrevet kino. Kompost ble tatt h�nd om p� omr�det. Gr�vann ble renset i egne renseanlegg best�ende av en serie badekar fylt med halm. Og det hele ble finansiert av �betal etter evne�-prinsipper samt en rekke st�ttearrangementer.

Samtidig som klimaleiren startet gikk 29 lastearbeidere ved Heathrow ut i streik mot d�rligere arbeidsvilk�r. Det ble daglig vist solidaritet mellom de to aksjonene. I tillegg har lokale innbyggere ved Heathrow kjempet i �revis mot utvidelser og byggingen av en tredje rullebane, som ville �delegge 3 landsbyer og et tusentalls hus, og for disse var klimaleiren en kj�rkommen PR- og motivasjonsinnspr�ytning. Det privatiserte selskapet British Airport Authorities, som eier Heathrow, har ogs� klart � gi leiren ekstra publisitet da de fors�kte � g� rettens vei for � hindre leiren � etablere seg.

P� mange m�ter kan klimaleiren regnes som en videref�ring av tidligere aksjonsretta bevegelser som Reclaim the Streets og 90-tallets motorveiaksjoner. Med �rets og fjor�rets suksesser b�r vi kunne regne med at leire for klimaaksjoner vil gjenta seg og spre seg til flere deler av kloden i �rene som kommer.