Lenge lever Svartlamon

Boligpolitikk er i vinden om dagen, og i Trondheim blåser det friskt når Svartlamon nå skal reforhandle kontrakten sin med kommunen som utgår om noen få måneder. Siden 2001 har vi hatt leiekontrakt med Trondheim kommune på to tiårsperioder og utvikla oss etter politisk vedtak om å være et byøkologisk forsøksområde med «… stort rom for eksperimentering, forsøk og utprøving hva (…) gjelder både boliger, boformer, sosialt samspill, medvirkning, økologi og energi, kommunale tjenester, kultur og næringsutvikling» (Bystyrevedtak, 2001).

Vi står nå midt i en frustrerende papirkrig med Trondheim kommune og Eierskapsenheten, hvor vi, Svartlamon beboerforening, Svartlamon boligstiftelse og Svartlamon kultur- og næringsstiftelse, kjenner oss fullstendig overkjørt av belastende byråkrati, og forbigått av en udemokratisk saksgang.

Grafikk: D. Schwarzer & Bobman Charlie, Svartlamon, 2020

Svartlamon er en foregangsbydel for en alternativ boligpolitikk. Det er en kjent sak at høye boutgifter, særlig i bysentrum, forsterker sosial ulikhet, driver barnefamilier ut av sentrum og til omliggende kommuner, og kan være avgjørende for at husholdninger sliter med å få endene til å møtes. Øst for Trondheim sentrum ligger Svartlamon og representerer noe helt annet. Beboerne her (om lag 200 voksne og 100 barn) er ei sammensatt gruppe, som inkluderer mange barnefamilier, folk som ikke evner eller ønsker å kjøpe bolig, folk som vil bo sosialt og medvirkende, og folk som er i risiko for å få problemer med boutgifter, som studenter, deltidsansatte og kulturarbeidere. Å tilby rimelige boliger, ikke bare til de som allerede er vanskeligstilte, men også til folk som «faller mellom stolene», er et viktig skritt mot å forebygge sosial ulikhet og øker den enkeltes kontroll i hverdagen.

Trondheim Kommune har vært tidlig ute og fremmer en «boligpolitikk som utjevner sosiale forskjeller» som et hovedmål i perioden 2009-2020. Kommunen spesifiserer at de ønsker at flest mulig innbyggere «har mulighet til å mestre livets utfordringer og klare seg selv. Kommunen vil i større grad enn tidligere bidra til at innbyggerne, både individuelt og kollektivt, blir i stand til å ta ansvar selv, gjøre egne valg og gjøre bruk av sine samlede ressurser» (Kommuneplanens samfunnsdel).

Foto: D. Schwarzer, Trondheim, Svartlamon, 2020

Svartlamon boligstiftelse gir sitt bidrag til dette målet gjennom å ha vært tro mot sitt formål om å beholde et lavt kostnadsnivå på utleieboligene. Rimelig husleie muliggjør at folk satser utradisjonelt, kan skape sine egne arbeidsplasser uten mye egenkapital i ryggen, og tåle «dårlige tider» (som vi alle har opplevd i år) på en smidigere måte. Svartlamon gir og har gitt mange av oss muligheten til å ta risikoer med å starte bedrifter og karrierer innenfor kultur og næring som er til glede for hele byen. Fellesløsninger har bidratt til bærekraft og til å skape et sosialt miljø som gjør det mulig for beboerne å støtte hverandre både praktisk og på andre måter, dele på ressurser og løse utfordringer i fellesskap.

Samtidig har området og husene blitt rehabilitert og utvikla ved hjelp av egeninnsats og beboernes husleie. Husleien utgjør 100% av Stiftelsens budsjett, og brukes i dag til vedlikehold og rehabilitering av hus, samt administrasjon av Stiftelsen. Stiftelsen har per i dag tre fulltidsansatte, og har i årenes løp tatt imot ei rekke praktikanter, folk i arbeidstrening, fra kriminalomsorgen, under rehabilitering og lignende.

Eksperimentboligene på Svartlamon, Foto: D. Schwarzer, 2020

Siden 2016 har vi forsøkt å forhandle med kommunen om en ny og lengre kontrakt på aller helst 100, men i alle fall 50 år, og samtidig få utreda muligheten til kjøp av området. Grunnen er at vi ønsker og trenger et større handlingsrom og mer forutsigbarhet i det langsiktige og til tider langsomme arbeidet det faktisk er å videreutvikle et bærekraftig område og det mangfoldige prosjektet som Svartlamon er. En lengre kontrakt eller et avklart eierskapsforhold vil øke Stiftelsens egeninteresse og gi mulighet for å få finansiert også prosjekter som ikke er knytta til «egne verdier» (med andre ord, nybygg). Det vil også gi beboerne et langsiktig perspektiv som kan være avgjørende for å opprettholde motivasjonen til å bidra inn mot fellesskapet og bydelen. Ikke minst vil Svartlamon fortsette å bidra til at Trondheim kommune når sine mål om en ambisiøs boligpolitikk og fokuset på medvirkning.

Svartlamon er en viktig ressurs, ikke bare for Trondheim, med som en spydspiss for en alternativ boligpolitikk. For å kunne fortsette dette inn i framtida, trenger vi trygge forhold og ikke minst bred politisk og folkelig støtte. Lenge leve Svartlamon!

Svartlamon Beboerforeningen