Hus på vei opp

30. januar 2019  Ι  Byøkologi  Ι  Hus  Ι  Nyheter

 

Selbukassa er planlagt ferdig til jul 2019.

Selbukassa – et rundt vindu og fire leiligheter til 2.5 millioner.

Selvbygginga er Svartlamons svar på byfortettingspolitikken. «Gjør det sjøl» er som alltid mantraet.

En mørk desember ettermiddag går jeg forbi Selbukassa og Vegard roper meg inn. Han er en av selvbyggerne på tomta oppe ved værste. Reisverk og vegger er så og si oppe. Inne i det råkalde bygget finner vi Vegard, Fride, Frode og Frida og Jan Inge i fri utfoldelse. Som alltid, skal du få noe gjort må du gjøre det sjøl, og her oppe mangler det ikke på viljen.

Innerveggene til Vegard er fra paviljongen etter kunstverket Salamandernatten. De har fått tømmerkassen fra Selbu, og et ekstra skifertak. Nå isoleres det før de setter opp veggene. Kassa ble bygd i begynnelsen av 1920-tallet, kan Frode fortelle. Men gratis er det ikke. Stenderverk og sånt går det en del av og det koster jo.

Men hvorfor bli med på noe sånt? Frode og Fride kunne ikke tenke seg å bo noe annet sted i Trondheim enn på lamon. Det var enten lamon eller et bruk på landet. Og inspirert av tidligere selvbyggere, så klart.

-Og det er en bevisstgjøring om boligpolitikk, sier Frode. Boligpolitikken har gått helt av hengslene. Og en måte å gi noe tilbake til lamon. Boligstiftelsen er veldig tjent med å ha egen eiendom, mener Frode.
– Jo større bygningsmasse boligstiftelsen har, jo vanskeligere er det jo å bli kvitt oss. Det er jo ikke kødd engang. Vi er jo prisgitt det politiske klimaet til en hver tid.

Hånda på rattet

Vegard Røe er en av de nye selvbyggerne som holder på å bygge Selbukassa.

Også har jo kommunen pusha oss på at vi må bruke disse tomtene, skyter Fride inn.

– Hvis vi ikke gjør det sjøl så risikerer vi at kommunen bygger noe dyrt og stygt, sier hun. Med seg på laget har de blant andre lamosnekkern som rådgiver. Og et utall venner og kjente som legger ned dugnadstimer. På vei opp er 300 kvadrat fordelt på fire leiligheter og syv personer, til en kostnad på 2,5 millioner. Det er totalbudsjettet.
-Hva får du for 2,5 mill i dag da, en garasje? spør Frode. Nå går saga. Vegard holder på med veggen ved det runde vinduet.
-Tar’n litt på gefylen, sier Vegard. Så småprater vi litt om det runde vinduet. Målet er å ha bygget tett til påske, og de regner med å være ferdig til jul neste år.

 

Nye eksperimentelle boliger på Svartlamon

15. januar 2015  Ι  Byøkologi  Ι  Hus  Ι  Nyheter  Ι  Prosjekter
Mye har skjedd siden siste oppdatering i oktober. Ved hjelp av FlyKo og Boligstiftelsen har vi nå valgt ut en gruppe som skal få mulighet til å være med å planlegge og bygge sin egen eksperimentelle bolig på Svartlamon i Trondheim. Prosjektet vi presenterte på Beboermøtet i fjor vinter skal nå utvikles av og tilpasses til hver av disse selvbyggernes egne ideer og behov før vi setter igang med bygginga. Vi ønsker å komme i gang med grunnarbeidet og fundamenteringa allerede til våren, og hvis alt går etter planen kan vegger og tak være på plass før snøen faller neste vinter.

Vi har store ambisjoner for det videre arbeidet. På den ene siden ønsker vi å bidra med sårt tiltrengt empiri knyttet til eksperimentelle løsninger i småskala selvbyggerprosjekter i Norge, og å inspirere andre arkitekter, utbyggere og privatpersoner til å satse på medvirkning og selvbygging som arkitektonisk metode. I forbindelse med diplomarbeidet vårt i vår, skal vi derfor presentere et skriftlig og gjennomillustrert arbeide “Eksperimentboliger på Svartlamon – medvirkning som arkitektonisk metode”, hvor vi formidler prosessen med å planlegge og prosjektere eksperimentboligene.

På et mer overordnet plan, ved å fokusere på relasjonen mellom de som bygger og det som blir bygd, ønsker vi å sette søkelys på de strukturelle utfordringene vi står overfor idet vi forsøker å omstille oss til et mer bærekraftig samfunn. Hvordan vi har akseptert å miste kontroll over omgivelsene våre og våre egne liv, og hvordan dette medfører en uansvarlig og lite bærekraftig forbrukskultur. Kanskje kan dette arbeidet tydeliggjøre hvorfor politiske tiltak som økte krav om energieffektivitet i bygninger ikke vil forandre på disse underliggende mekanismene? Og ikke minst, hvor viktig det er med områder som Svartlamon, hvor alternative løsninger kan prøves ut i praksis? I denne sammenheng har vi blant annet planer om å presentere prosjektet på NESS-konferansen (Nordic Environmental Social Science Conference) i Trondheim i juni.

Vi får altså nok å henge fingrene i. Men før vi går videre i arbeidet, her er en liten påminnelse om hva som har skjedd så langt:
 

Høsten 2013 innledet vi prosessen med å få realisert et eksperimentelt selvbyggerprosjekt på tomta B16 mellom Blåhuset og Husly på det byøkologiske forsøksområdet på Svartlamon i Trondheim. Det var allerede et sterkt ønske på området om å få gjort noe på tomta, som har stått ubebygd siden reguleringsplanen fra 2006 regulerte den til boligbyggeri hvor “eksperimentell utforming er tillatt”. Trygve var blitt tipset om dette, og siden vi tidligere hadde jobbet sammen med prosjekter som tok for seg temaene medvirkning, selvbygging og bærekraft bestemte vi oss for å forsøke å ta på oss denne oppgaven.

For å få noe realisert på Svartlamon må man ha bred støtte hos Beboerforeninga, som har beboermøtet som sitt styrende organ. Vi gikk inn i en prosess hvor vi involverte beboerne på Svartlamon fra starten av. På beboermøtet 1. oktober 2013 introduserte vi oss selv og intensjonen vår om å skissere et forslag til et eksperimentelt boligbyggeri på tomta, som vi skulle presentere for stormøtet på nyåret slik at Beboerforeninga kunne avgjøre om dette var noe de ville satse på eller ikke. 

I tillegg til mange uformelle samtaler med engasjerte beboere, gjennomførte vi høsten 2013 tre åpne workshoper, annonsert i områdets lokalavis “Blant blomster og vrak” og på Svartlamons facebookgruppe. Her diskuterte vi hvordan deltakerne så for seg tomta kunne bebygges, hva det var behov for på området, og hvordan man kan leve enklere og mer bærekraftig på Svartlamon. For hver workshop fikk vi også tilbakemeldinger på hva vi hadde gjort til da, og forslag om hva vi kunne gjøre annerledes. I tillegg var vi i en kontinuerlig dialog med Boligstiftelsen på Svartlamon og daværende daglige leder Sylvia P. Helle hvor vi diskuterte mulige former for finansiering og praktisk gjennomførelse av prosjektet. Siden Svartlamon ikke skal eies av privatpersoner, er det Boligstiftelsen som må ta opp et lån for å dekke kostnadene i forbindelse med oppføring av boligene, og selvbyggerne får i sin tur en svært gunstig leieavtale knyttet til sin egen selvsnekrede bolig.

Forslaget vi endte opp med (se heftet “Experimental Housing at Svartlamon”) ble svært godt mottatt på årsmøtet, og svartlamonittene var enige om at dette var noe de ville satse på videre.

Etter å ha fått støtte til initiativet vårt, var vi nødt til å finne en måte å velge ut gruppen med selvbyggere vi skal samarbeide med som lokaldemokratiet på Svartlamon kunne stille seg bak. Deltakerne på beboermøtet 7. oktober 2014 ble enige om å foreta utvelgelsen ved hjelp av en utvalgt prosjektgruppe bestående av oss som prosjektledere, daglig leder i Boligstiftelsen (nå Kathrine Emilie Standal) og to representanter fra FlyKo (Flytte- og koordineringsgruppa på Svartlamon). Samtidig annonserte vi at vi gikk over til planleggingsfase til realiseringsfase, og fikk vedtatt at ingen andre prosjekter kan bygges på tomta, forutsatt at vi er igang med å bygge senest ved utgangen av 2015.

På stormøtet 11. oktober 2014, ett år etter vi startet, gjorde Svartlamon det til en av hovedmålsettingene for perioden 2015-2016 å få gjennomført det eksperimentelle byggeprosjektet.

Ved hjelp av Svartlamons hjemmesider, facebook, plakater og brakka.no annonserte vi at vi søkte etter personer som ville bygge sin egen bolig på Svartlamon, og var overveldet over å få inn over 20 svært gode søknader (når også de som leverte for sent er telt med). Etter en svært vanskelig utvelgelse, ble prosjektgruppa enige om å gi et tilbud til fem søkere som virket motiverte og engasjerte nok til å kunne stå løpet ut, og som alle har vært positive til å arbeide videre med å få realisert sin egen bolig på tomta. Gruppen består av: Torfinn (produsent i NRK P1) og Siri (musiker) med barna Eldrid og Sivert på 4 og 6 år; Guro og John med barna Leoni på 3 år og Linus på 4 måneder, Per Kristian (billedkunstner), Markus (kunstner og forfatter) og Iacob (tradisjonshåndverker med eget firma kalt “gjenbygg”).

Vi har også fått godkjent byggesøknad med dispensasjon fra energikrav om å sette opp det første pilothuset/felleshuset. De neste månedene skal vi sammen med selvbyggerne lage detaljerte tegninger av både dette og de fem unike eksperimentboligene, med ambisjoner om å begynne med grunnarbeidet allerede til våren. Det blir svært spennende å se hva vi ender opp med, men ikke minst hvordan prosessen blir. For dette prosjektet handler vel så mye om prosessen som resultatet. Det er det som menes med “eksperimentelt” boligprosjekt, og for å få gjennomført slike tiltak trengs det områder som Svartlamon, og et politisk klima som aksepterer slike eksperimentelle løsninger.

Truls Lorentzen fylkeskunstner i Sør-Trøndelag

11. desember 2014  Ι  Folk og fe  Ι  Nyheter

Gratulerer så mye til Truls Lorentzen, svartlamonitt gjennom utallige år, og en viktig bidragsyter ikke bare til lokalmiljøet i bydelen, men til hele fylket.

Det er en stor glede at han får denne påskjønnelsen.

Artikkel fra Steinkjeravisa:

http://www.steinkjer-avisa.no/2014/12/11/kulturpris-til-truls/#.VImxY9F_3ho.facebook

Fra Trønderavisa:

http://www.t-a.no/kultur/article10445266.ece

 

Her er Lorentzen (til høyre) sammen med Audun Eriksen, i forbindelse med The Four-forestillingen Ikke bare rør.

the_four_ikke_bare_gulrot